Kveldens eneste representant for kunstnerne selv, Azra Halilović, fikk ikke ordet før nesten 45 minutter inn i debatten.

Inntil da hadde meningsutvekslingen nesten kun handlet om bygg og penger – og mathall. « Må æ snakk om det?!»

Det slapp hun, for i kveld reiste Halilović disse grunnleggende spørsmålene:

Hva med innholdet i kunsten/kulturen?
Hvordan skal vi måle det kunstneriske innholdet, som er kunstnernes stemme?
Er kulturpolitikken bærekraftig nok?

– Moderne og demokratisk kulturpolitikk skal favne alle, det er vi vel alle enige i. Men for meg, når vi snakker om Trondheim som mulig europeisk kulturhovedstad i 2030, så er det to ting som er viktig for meg. Er kulturpolitikken bærekraftig nok? Er dette tiden for å bygge nytt og nytt. Og er kulturpolitikken mangfoldig og demokratisk nok? Hva er vår felles kulturelle identitet?

Julie Indstad Hole (Ap), nestleder i kultur-, idrett- og friluftslivskomitèen snakket tidligere i debatten varmt om hvor bra kulturtilbudet for barn og unge på Saupstad har blitt.

Halilović på sin side utfordret perspektivet ved å si at når det som skjer på Saupstad blir aktuelt og attraktivt for de som bor på Singsaker, først da kan vi snakke om en felles kulturell identitet.

Kulturhus

Olavshallen er et hett tema om dagen og her var alle enige om at man må få ut fingeren og innvilge penger til å pusse opp Olavshallen og gjøre det om til et kulturhus. Noen få synes mathall fortsatt er en god løsning, men de fleste ønsker et kulturhus.

Bjørgvin Thorsteinsson, avtroppende direktør for Olavshallen, er oppgitt over at ting tar så lang tid:

– Her har vi et konserthus i verdensklasse som står og forfaller. Det er flere tusen kvadratmeter som står tomme. Plasseringen er genial med nærhet til hotell, næringsliv og sentralbeliggenhet. Men når det er arrangementer åpner huset en time før. Tenk på potensialet dette kulturhuset har.

Berit Tiller (H) kunne fortelle at saken er politisk utredet, utredet og utredet:

– Hvorfor skjer det ingenting?!

Ottar Michelsen (SV) er enig at det er akutt å få på plass en avgjørelse om Olavshallen:

– Det er ikke mange steder man kan jobbe seg opp som nybegynner på kulturskolen og følge løpet ut til profesjonell musiker i et symfoniorkester!

Sammenslåing av TKM og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble også et tema:

– Her bør man satse nytt og stort!

Nina Refseth, direktør for Museene i Sør-Trøndelag, snakket varmt og engasjert om sammenslåingen av disse to kunstinstitusjonene. Det de har nå er for trangt, og i dårlig stand.

Erling Moe (V), kommunalråd og ordførerkandidat, kan fortelle at inngangsdøra til TKM Bispegata er så tung å åpne at man trenger å være bodybuilder for å åpne den. Dette blir et symbol på hvor begrenset tilgjengelighet bygningen har for folk som vil besøke noen av Trondheims største kunstskatter.

– De sitter med fantastiske samlinger som aldri blir vist, på grunn av plassmangel. Trondheim er en teknologiby, og et nytt museum kan gi rom får å bringe kunst og teknologi sammen under ett tak, både samtid og fremtid. De ber ikke kommunen om penger, men å styrke en fellesstemme som går sammen og søker støtte hos staten. Nå er det mye 2-dimensjonal kunst på museene, men et slikt løft kan styrke mangfoldet og et samarbeid med NTNU. Samtidig la hun vekt på at det er viktig med tydelige fagfelt og faglig selvtillit. Men at selv om de er under samme tak, er det to ulike avdelinger; Kunst og kunstindustri. Men en felles administrasjon kan være lønnsomt, påpekte Refseth.

Cathrine Hovdahl Vik, daglig leder Kjøpmannsgata Ung Kunst, savner fokus på kirkesamlingene og mener tomta ved Nidarosdomen er flott.

Refseth er enig i at Bispegata er en perle, men at den passer bedre som visningsrom.

– Det aller viktigste er et fokus på ambisjonene før man tenker hvor museet skal ligge. Og man må tørre å tenke!

Rom for skaping av ny kunst.

Kjell Erik Killi Olsen hadde en klar beskjed på et videoopptak som ble vist:

– Idrettene får baner for å trene opp idrettsfolk, unge kunstnere trenger flere rom hvor de kan skape kunst.

Det samme kom fram i debatten om scenekunst:

Halilović fortalte at det er behov for et møtested hvor kunstnere kan møtes og utveksle ideer.

– De trenger kontorplasser, rom for å øve og ikke minst flere scener å vise kunsten sin på.

Her blir det vist til Propellens ønske om å overta lokalene på Folkets Hus, etter Avant Garden, og skape en egen scene for scenekunst innen det frie feltet.

Her ser Halilović et potensiale i Rosendal teater, men samtidig ble Folkets Hus nevnt som et godt alternativ.

Samarbeidsvilje fra kommunen og gode rammevilkår.

Bård Flikke, Pstereo-sjef, Livesentralen, styreleder for Byscenen, medeier i Festningen-festivalen m.m, fortalte, overraskende nok, at han mente det ikke er de store konsertene/festivalene som er det viktigste i denne debatten:

– Det viktige er helårsarrangørene som arrangerer konsertopplevelser hele året, drevet av idealister og ildsjeler. Å få på plass gode rammer som gjør at bedriften går rundt. Det ligger stor fagkompetanse i festival- og konsertmiljøet, og fagmiljø må til for at tilbudet skal blomstre. De kommersielle aktørene trenger også hjelp, feks ved å gjøre det enklere å arrangere arrangementer på kommunal grunn. Et spleiselag for å få drenert rundt festingen ble også nevnt.

Og Flikke avslutter med at man må sette seg ambisiøse mål, bruke det som finnes og bygge hverandre, sammen.

Et hus for alle

Litteraturhuset har vært en kjempesuksess. De har vært flinke til å bygge et tett og godt samarbeid med Biblioteket, kunsthallen og DIGS, de har gjenbrukt lokaler og laget et godt program som når bredt. Noe av suksessen kommer nok av at de begynte med innhold, så kom bygget. Sett i lys av at mye av denne debatten handler om hvor bygg skal ligge, eller hvordan de skal utformes, før man egentlig vet hva de skal inneholde.

Men som med alt er det økonomi som er utfordringen. De trenger større faste økonomiske tilskudd, for de har ikke mye buffer. Nå er de avhengig av billettinntekter, og må ofte ta betaling på arrangementer som tidligere har vært gratis. Dette betyr at de er redd tilbudet ekskluderer de som har dårlig råd.

På spørsmål om han har noen gode råd til hvordan man skal tenke klokt i kulturdebatten, svarer Trond Åm, daglig leder Litteraturhuset i Trondheim :

– Trondheim er alt for stort til ikke å ha smale kulturtilbud, det er det som gjør Trondheim til en kulturby. Men samtidig er Trondheim fortsatt for liten til at den smale kulturen greier å stå helt på egne ben.

Bli tatt på alvor

Johan Börjesson, museumsdirektør ved Trondheim Kunstmuseum overrasket politikerne ved å spørre hvor ofte de faktisk brukte museene selv. De fleste mumlet lavt for seg selv og kun Hole var kvinne nok til å innrømme at det ikke var ofte nok, men at hun skulle bli flinkere.

Börjesson ba politikerne elske alle sine institusjoner og kunstnere, ikke bare to av de! De må høyne ambisjonsnivået og opptre som vi allerede er kulturhovedstad! Den største faren ved å gjøre dette, er å bli tatt på alvor.