Harehjerte produksjoner består av ti teaterinteresserte ungdommer i alderen 13-20 år fra hele Trondheim. I løpet av våren har denne gjengen spilt både på Gamlescenen på Trøndelag teater og på Det Norske teateret som trøndelagsregionens utvalgte bidrag til DUS- Den unge scenen.

Med seg hadde de forestillingen; «Vi er alle helter», som handlet om grenser.

Dette var en masterproduksjon av Mari Hovde, men stykket ble spilt frem av ungdommene selv, såkalt Devised theatre.

GÅ TIL TRONDHEIM24s KULTURSEKSJON HER

– Harehjerte var jo egentlig produksjonsselskapet til Mari Hovde men nå som hun er ferdig med master så kan ikke hun søke penger til seg selv, liksom», sier ungdommene.

Så derfor har denne modige gjengen bestemt seg for å satse selv!

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Tøff start

Det ble en litt tøff start, for det er mye å sette seg inn i. Så de fikk tilbud om oppstartshjelp fra Teater Z, en annen lokal frivillig teaterorganisasjon som har fokus på lavterskeltilbud innen teater til barn og ungdom. De har sagt seg villig til å hjelpe ungdommene med det praktiske rundt det å drive en teatergruppe.

Så nå har de satt sammen en arbeidsgruppe, valgt leder og allerede begynt å tenke på å søke penger til høstens aktiviteter, og ikke minst lønn til instruktør.

– For det er ikke gratis å drive med teater, selv om det virker som om mange tror det, sier ungdommene.

Heldigvis har de en god avtale med Kultursenteret Isak. Her får de gratis øvingslokaler og mulighet for å låne scene/tekniker gratis til forestillinger. De har også fått gode råd om veien videre. De kan søke frifond, kommunale tilskudd og Solofondet. Ungdommene ramser opp.

Men da jeg spør om de har tenkt på private sponsorer, ser de litt forvirret ut. Én sier han har tenkt på det, men at det ikke har blitt noe av.

Og da jeg spør om hva de tenker om akkurat det: At omtrent all kultur, i hvert fall teater, sponses hovedsakelig av statlige midler, blir de litt stille.

– Jeg tror kanskje ikke rikinger tenker på hvor mye kultur faktisk betyr for enkeltmennesket, også for dem. Hva skulle de gjort hvis ingen av skuespillerne i Game of Thrones faktisk har kunnet spille skuespill. Eller hva hvis de kunstverkene de har hengende hjemme i hallen i villaen sin ikke var der? Det blir jo veldig tomt, sier leder for gruppa Elise Viggen.

For ifølge flere i gruppa så er teater selve livet!

Men det er jo det som er så bra med teater, det er plass til alle! Om du ønsker å stå på scenen, eller vil lage scenografi, være lystekniker. Og teater trenger ikke ord for å kommunisere. Man kan bruke dans, musikk og bevegelser.

På spørsmål om hva de ønsker seg, for å kunne være med å bygge fremtidens scenekunst så er det tre ting som kommer opp:

– Penger, flere øvingslokaler av ulike størrelse og flere samlingspunkt, som feks DUS.

Det å være med på DUS beskriver de  som «Once in a lifetime», «Litt som å være i himmelen på en sky» «Alt var så proft, der var vi «hjemme».

F.v: Oskar Sandum, Sunniva Dalehavn, Marit Sofie Nakstad , Sofia Mueller, Elise Viggen, Siver Sablagi-Eltoft, Liva Lykke Gyring Barck, Benedicte Sofie Wold, Maria Skagen, Mari Hovde, Alexander Stadsvik.

– Kunne spilt på de store scenene

Som publikummer under DUS kan jeg bekrefte at jeg hadde samme opplevelse, og det var fantastisk å se ungdom sette opp stykker som kunne glidd rett inn på de store scenene i Norge. Det var så deilig å se ungdom bli behandlet med respekt og få mulighet til å vise hva de kan bidra med.

Samme kveld som DUS hadde sine siste forestillinger på Den Norske Teateret, og ungdommene satt og sosialiserte med sine nye bekjentskaper under festmiddagen, var det premiere på Lazarus i samme bygg. Der kunne vi se Erna Solberg traske ut, blid og fornøyd over teateropplevelsen hun nettopp hadde hatt. Jeg skulle ønske hun kunne tatt seg bittelitt tid til å oppleve disse fantastiske unge menneskene som er fremtidens «Lazarus».

For det er faktisk disse ungdommene som er fremtiden.

– Hvis det ikke hadde vært for at vi ungdommer driver med teater, så blir det ingen skuespillere i neste generasjon», sier Elise. «Da er teater ferdig»! Konstanterer Siver, og Marit følger opp med: «Ja, da er det dødt» . «Ungdom er fremtida!» konkluderer Benedicte med.

Det som var det fine med DUS var at det samlet ungdommer som elsker å drive med teater. Men DUS er bare hvert andre år, og man er ikke garantert å få delta. Det finnes ikke noe tilsvarende her i Trondheim i mellomtiden, forteller ungdommene. De har lyst til å møte likesinnede og vise hva de har jobbet med. Da klarte undertegnede å plumpe ut med at jeg faktisk har hatt en idé til en teaterfestival for barn og unge, og jeg ser det tennes et lys i Sivers øyne;

– Går det an at vi lager festival?» Selvfølgelig svarte jeg, og plutselig var vi midt i en idémyldring om en lokal ungdomsteaterfestival.

Det er utrolig inspirerende å se hvor engasjerte disse unge menneskene er i det de driver med, og viljen til å jobbe hardt for å få det til, helt selv! Og jeg tror ikke vi skal se bort i fra at det muligens blir en teaterfestival for ungdom i Trondheim om ikke så lenge.

Og blir det noe av så lover Elise én ting:

– Vi ska så gæli inviter Erna!»

GÅ TIL TRONDHEIM24s KULTURSEKSJON HER

Fakta: DUSkriver, DUSpiller og DUSer.

DUS – Den unge scenen ble etablert i 2004, og er et landsdekkende prosjekt som jobber for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster og konsepter for ungdom som fremføres av ungdom.

DUS lager stadig nye forbindelser i det norske kulturlandskapet: mellom profesjonelle forfattere og ungdom, mellom ungdomsgrupper, teaterkunstnere og teaterinstitusjoner.

Det arrangeres festivaler i alle deltakende regioner og en landsdekkende festival på Det Norske Teatret i Oslo for utvalgte grupper.

Ca 80 ungdomsgrupper fordelt over hele landet lager forestillinger av tekstene i hver runde.
Siden oppstarten har DUS fått fram 42 nye tekster og konsepter.

PS. For ordens skyld: Artikkelforfatteren er mor til en av utøverne i Harehjerte, og sitter i styret i Z teater – en lokal frivillig organisasjon som gir Harehjerte starthjelp.