– Bonden, drengen, presten, og øvrigheta er tema går igjen, forteller han.

– Og dattera som skal giftes da selvfølgelig.

De siste fem årene har sanger Elfi Sverdrup og skuespiller Torstein Andersen spilt mellom 40-50 forestillinger med Frekke viser og erotiske folkeæventyr, innimellom alt annet de driver med.

6. mars er spiller de forestillingen, som varer i 80 minutter, på Antikvariatet på Bakklandet.

Antikvariatet Musikkafé & Bokbar er mer enn kafé og bar. I kaféen er det utsikt mot Bakklandets gågate og uteservering. Bokbaren på baksiden av bygget byr på utsikt ut mot elva, bybroen og domkirka. Her er det konserter og mange andre kulturelle arrangement flere ganger i uka gjennom hele året. Alt fra litteraturkvelder og quiz, til konserter og teater.

Gamle groviser fant hverandre

Elfi Sverdrup hadde samlet frekke viser i 40 år. Torstein Andersen kom over boken «Erotiske Folkeæventyr» med illustrasjoner av Finn Graff som kom ut på 1970-tallet. Der fantes Asbjørnsen & Moes nedskrevne erotiske eventyr som var gjemt bort i arkivene, og til da hadde vært forbudt.

– Den ble fort utsolgt da den kom ut, og er knapt å finne i antikvariatene, forteller Torstein.

– Elfi og jeg fant ut at vi skulle slå oss sammen og lage en forestillingen av dette gamle materialet fra arkivene. Jeg valgte de beste historiene fra boken Erotiske Folkeæventyr som vi ville bruke i forestillingen, forteller han.

– Hva gjør dere om folk ikke ler?

– Det har aldri skjedd, ler Torstein kontant.

 – Publikum er tidlig på. Visene og eventyrene er så overdrevne at man skjønner det er humor, nå som den gang. Vi krydrer med lokale historier , det fungerer fint.

Etter forestillingen bruker det å bli åpen mikrofon til de som vil formidle en vise eller fortelling.

– Det er meget populært, smiler Torstein.

– I Risør fikk vi 16 nye bidrag.

Image with visual paralax effect

Eventyr og viser blir overlevert i en muntlig tradisjon. Mange av folkeeventyrene ble pyntet på for å kunne gis ut. Grisevisene har fulgt en skjult usensurert vei gjennom århundrer fram til i dag. Fra først av var dette en kvinnetradisjon. I dag er det den mest utbredte folkemusikk i Norge, og uten at folk kanskje er klar over det, er sangene med på å holde den muntlige folkesangtradisjonen i hevd.

–De ble også sunget med lokale variasjoner i tekst og melodi. I Bergen sa de hyrs-hyrs-hyrs isteden for grove ord, en slags sensur. I Trøndelag og på østlandet la de ingenting i mellom, forteller Torstein.

Frekke viser og erotiske folkeeventyr har lange tradisjoner i Norden og Europa. Vi finner noen av dem samlet i boken «Canterbyry Tales» fra 1500 tallet allerede. Den består av nedskrevne frekkiser som ble fortalt på veien til Canterbury for å få tiden til å gå, det var nemlig langt å gå.

Aldri tidligere publisert

De erotiske folkeeventyrene ble ikke publisert fordi det ikke var sosialt akseptert eller lovlig, det var “støtende” eller “passet seg ikke på trykk”. Eventyrene ble samlet inn midt i nasjonalromantikken da målet var å skape en egen norsk kultur. Da var det best å gjemme den litt røffe norske folkesjela nederst i arkivskuffene. Christen Asbjørnsen kjente godt til slike historier, Jørgen Moe også, og begge samlet dem og skrev dem ned. Lenger enn til arkivskuffene kom ikke dette materialet. Da eventyrene i håndskriftsamlingen i Norsk Folkeminnesamling ble maskinskrevne, og på den måten satt i tilgjengelig lesning for alle, ble det obscøne materialet ikke tatt med.

Disse historiene ble samlet i boken «Erotiske Folkeæventyr» som kom ut på 1970-tallet var med originalteksten fra 1800-tallet, et veldig gammeldags språk med halvdanske ord som vi ikke skjønner.

– Jeg valgte ut de beste historiene fra boka og oversatte dem til Trøndersk. Et saftigere språk som passer mye bedre til sjangeren enn det stive gammeldagse språket til Asbjørnsen&Moe, og med ord for et 2020-publikum. Et av eventyrene var til og med fortalt til Asbjørnsen&Moe av Ivar Aasen, forteller Torstein.

Grisevisenes makt

Sangene blir stort sett sunget i hemmelighet, enten når folk er fulle, bare i kvinne og mannssammenhenger, eller blant barn når voksne ikke hører. Øvrighetspersoner og prester blir ofte hengt ut. Sangene gir styrke og energi. De har blitt brukt som en befriende munter ventil, de kan forløse sjenanse, eller brukes som et våpen. Jo flere tabuord jo større virkning. En del av sangene som menn synger kan være fæle og nedsettende, mens kvinners sanger kan få mang en over-macho mann til å bleikne, og miste både mål og mæle. 

Elfi Sverdrup

Elfi Sverdrup har over 40 års erfaring med å synge og samle hele spekteret av norske folkesanger, fra salmer og stev, til såkalte griseviser. Hun joiker, synger strupesang, og er med i et Nordisk nettverk som forsker rundt og tar vare på erotisk folkelitteratur.

Sverdrup vokste opp i Stokke i Vestfold som datter av lyrikeren Harald Sverdrup. Hun er sanger, billedkunster og kunsthåndverker. Hun har hatt utallige utstillinger, konserter og performancer både i Norge og utenlands, og har jobbet som profesjonell vokalist siden 2004.

Sverdrup er utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Oslo.

Barneboka «Ekornfolket frå Hundreårsskogen» er illustrert av Elfi Sverdrup.

Reinhekla Trondheimsgutt

Torstein Andersen er skuespiller og instruktør med lang fartstid i bransjen, både innenfor og utenfor institusjonsteatrene. Han medvirket i over 20 forestillinger på Trøndelag Teater, og hatt roller i over 20 filmer.

Andersens enmanns-forestilling ”Været er varmt på baksiden av klokka mi”, er satt sammen av en rekke tekster fra den amerikanske outsiderpoeten Charles Bukowski. Tekstene omhandler fyll, og trisetese, men sedvanlig fortalt med humor og selvironi.

Nå jobber han med en forestilling om Jens Bjørneboe som skal framføres forbindelse med Bjørneboe 100-års jubileum i Tønsberg.

– Bjørneboe kom fra Veierland, en øy utenfor Tønsberg der han bodde det siste året sitt. Vi skulle hatt en sånn som Bjørneboe i dag også, en som kunne sagt ifra, sier Torstein og klapper håndflaten i bordet.

Andersen holder også foredrag om Samuel Becket og det absurde teater på litteraturhuset i Trondheim 4.mars.

Torstein beskriver seg selv som en reinhekla Tronheimsgutt. Faren hans kom fra Lademoen, og moren vokste opp i Kongensgate. Selv vokste han opp i Sjøveien på Rotvoll.

– Det var et bra sted å vokse opp med gårdsbruk, badestrand, og Charlottenlund jernbanestasjon. Toget kostet 25 øre, og tok 7 minutter til byen. Det kostet 25 øre å ringe i telefonboksen, og vi samlet 25 øringer som folk hadde mistet under rista i telefonboksen og reiste til byen, forteller han.

Forestillingen er vist for stappfulle hus flere steder i Trondheim, i Tønsberg , Drammen Teater, Rampa i Hommelvik, Hubro litteraturhus i Sandefjord, Utihavet festivalen på Mausund, Klostergården på Tautra, Porsgrunn og Stokke Bibliotek, Råkvåg Gjestgiveri, Ringve Museum, Folkeakademiet i Raudland og Kulturnatt i Risør.

– Vi har til og med spilt i Longerbyen på Svalbard, forteller Torstein.

Eventyret Sjåla

Det va en gang ei gammel enke som hadd ei datter som va så utrolig dum. Enka fødd både sæ sjøl og dattera med og spinn. Jenta va så fæl te å villa spis opp alt hu kom over, så mora mått stadig si sånne ting som: “Nei, no må vi spar smørret vårt te jul.” “Ja, vi får vel det da,” sa jenta.

Så en dag skull mora ut å lever det hu hadd spunne, og imens skull jenta vær hjæm og pass på huset. Så kom det en fattigmann inn og slo sæ ned på stubben. Boksa va sond, og pill`n og rognpåssan hang ut.

“Ka heite du?” spurt jenta.

“Æ heite Jul,” sa mann.

“Å, det e du som ska ha smørre vårres da,” sa jenta.

“Ja, det e itj umulig,” sa mann.

“Men ka e det her?” spurt a, og dron i pill`n.

“Å, det e vætte mitt,” sa`n.

“Men det her da,” sa jenta og trakk i rognpåssan.

“Det e forstand`n min.”

“Å, kun itj æ få litt vætt av dæ. Mora mi si at æ har så lite vætt,” sa jenta.

Jau, det kun hu, sa mann, og la a overende og ga a vætt.

Da så mora kom hjæm, sa jenta:

“Nå mor, no har Jul vært her og fått smørre vårres !”

“Å Gud bære mæ,” sa enka, “kor lite vætt e du har!”

“Nei, no har itj æ lite vætt, for han trøkkt vætte i mæ, og klappa etter med forstand`n,” sa jenta.