Jeg møter Gunnhild Hasund på Antikvariatet, stedet hun hadde en av sine første konserter og hvor hun i mars 2014 hadde sin første releasekonsert. Halvt trønder som hun er, besluttet hun etter å ha forlatt Ulsteinvik for å studere i Trondheim i 2002, å slå rot i trønderhovedstaden. Her utdannet hun seg til lektor i musikk ved NTNU og siden 2010 har hun hjulpet mang en barteby-innbygger å finne sin indre stemme hjemme i stua si , og etter hvert i et stort lokale på Folkets hus, gjennom «Gunnhild Hasunds Musikkskole. Men nå er det hun som skal i rampelyset. 31. oktober gir hun nemlig ut første del av sin EP «Unwired». Og 3. november er det konsert på Antikvariatet.

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Intimt og personlig

«Unwired» inneholder fire låter. Den åpner med tittellåta «Unwired». Lydbildet er akustisk og organisk og det skaper et intimt og personlig rom, hvor Hasund tar oss med på et lite eventyr inn i sitt indre landskap.

Hasunds musikk har noen musikalske elementer som gir assosiasjoner til singer songwriters som Joni Mitchell, Kate Bush og Tori Amos. Lydbildet er veldig narrativt, og skaper bilder som suger lytteren til seg. Det er nesten noe barokk over det, spesielt «Unwired», med sine auditive kruseduller, som får det til å knirke i nervesystemet til undertegnede.

Hun forteller om det å være på reise i livet. Om sosiale relasjoner og emosjoner. Hun liker de vonde følelsene, de er som gull. Alle slike feile følelser. Hun synger på en sånn måte, at hun må være i den rette tilstanden når hun synger det. Det må være helt ærlig og ufiltrert. På innspillingene synger og spiller hun live, i ett take. For å underbygge disse kvalitetene har hun jobbet med Rhys Marsh på Autumnsong records. De jobber veldig likt, derfor liker hun å jobbe med ham.

– Har du laget all musikken selv?

– Jeg har hatt ideene, men han (Rhys Marsh) jobber med det som jeg spiller inn, i etterkant. Da kommer jo litt av hans assosiasjoner inn også. På «Stories», for eksempel, sa jeg at jeg ønsket at det skulle høres ut som et «preparert» piano og han sa: Kan vi ikke bare preparere det da? Jeg har et stående. Så da gjorde vi det»

Hasund har på denne produksjonen også med seg Markus Wisth Edvardsen på gitar, og ikke minst de fantastiske koristene Ingeborg Brun og Lena S. Hanssen. Trioen har sunget sammen siden studietiden på musikkvitenskap på Dragvoll, men siden 2014 har de sunget Hasunds låter.

Sang nummer to på EP, «The silence», tar oss videre på reisen. Det er livet vårt det handler om. Vi går den veien vi går, og ser hvem det er vi har med oss. Den handler om å bryte opp i den stillheten som kan oppstå mellom to mennesker som har gått sammen gjennom livet, men hvor den ene, for en stund siden ble oppmerksom at de muligens var på feil vei, men ikke har vært klar for å si fra. Før nå.

Hun forteller at det satt langt inne å tørre å trå ut og ta sjansen på å dele alt dette som hun har hatt inne i seg .

– Var det du som fant musikken, eller fant musikken deg?

«Det var musikken som fant meg, og det har alltid vært en kroppslig greie. Jeg begynte å skrive låter da jeg var 11, og det har alltid vært med meg. Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli låtskriver eller lignende. Musikken har vært mitt eget rom, helt innerst inne. Det er helt forferdelig å skulle gi det ut. Det å gi slipp på disse indre greiene, og at andre skal få lov til å snakke om det. Da må man jo også snakke om det selv.»

Låt nummer 3 er «Heart ache». Her legges smerten igjen, og man går videre. Energien endrer seg og man har nådd et vendepunkt.

– Er det skummelt å være så ærlig, så privat?

– Jeg tror ikke at de tingene jeg snakker om, og kjenner på, er noe som ingen andre har et forhold til. Det blir nesten som en debatt, og dette er mitt debattinnlegg om det her. Dette føler og tenker jeg. Dette skjedde meg.

Hasund ler. Det er mye latter, til tross mye snakk om emosjoner og vonde følelser.

Stories er den nyeste sangen på EP-en, og den er som en slags oppsummering av alle sangene. Vi tar med oss alle historiene våre videre i livet.

«Will I ever forget? Man vil jo ikke det. Glemt er jo egentlig dårlig. Man skal jo bearbeide! Unwired handler om når du er på det stadiet hvor kjenner ingenting, hvor du er koblet i fra. Smerte er en følelse i det minste. Man må kjenne smerten for å kunne bearbeide. Smerten er der av en grunn»

– Er alle sangene dine selvbiografiske?

Alt er selvbiografisk. Alltid. Men ikke alt er like sterkt. Noen låter er vondere enn andre. Men hun kjenner alltid når det er ei låt på vei.

– Det kan være ganske komisk. Jeg kan være sammen med andre mennesker, så plutselig kommer det over meg. Jeg blir fjernere og fjernere, og folk spør om det går bra. Da må jeg bare skyndte meg hjem. Følelsen kan ha ord, eller lyd, som akkorder. I det siste har det kommet mer som et melodisk forløp, uten tekst. Men det er aldri en bevisst avgjørelse å sette seg ned å skrive noe. Det er ikke sånn at nå tar jeg på meg låtskriverhatten, liksom.

Hasund har flere tilbakemeldinger på at hun skriver slike triste sanger, og kanskje hun kunne skrive noen pop-låter.

– Jeg bare; Hallo! Jeg har det ikke i meg! Dette er det jeg er. Dette er min «strek», og det må man ha litt respekt for.

Litt drøm, litt virkelighet

– Hva er det som kobler akkurat disse fire låtene sammen?

Hasund forteller at det som binder låtene sammen er at hun fokuserte veldig på lydene som er brukt. De skal ikke være rett frem, ikke kjedelige, man skal legge merke til at lyden er der.

– Vi snakket mye om Twin Peaks og sånt, da vi var i studio. At vi skulle ta med lytteren ut av virkeligheten inn i et sånt mellomstadie, der du er litt i drøm og litt i virkelighet. Det skal være litt horror bak i der. Fordi disse følelsene er ikke enkle, på noen måter. De er ikke bare fine. De er ikke lette å bare få ut. Det skal være litt kvalmende. Vi prøver å skape et univers. Unwired er jo en slags kvalm vals. Tekstmessig har det jo en del med masker å gjøre, og her kommer det med den kampen mellom det intellektuelle/emosjonelle igjen. At de ikke er helt enige.»

Hasund har en ganske høy produksjon, men så velger hun ut de som stikker seg ut. Som kanskje har en kobling til noen andre låter. Men dette er heller ikke på et intellektuelt nivå, mer en intuitiv greie. Og det er veldig viktig, understreker Hasund.

– Hvordan jobber du frem de ulike låtene?

– Det er jo derfor jeg blir så fjern. Jeg går jo nesten inn i et slags indre drømmelandskap. Det er som en drøm, men ikke egentlig. Så havner jeg i flyt sonen. Og der må man bare holde pusten, så man ikke skremmer bort inspirasjonen. Det er jo en veldig spesiell greie, men folk jobber forskjellig. Jeg tenker aldri at nå tar jeg den akkorden, det er en følelse.»

Hasund synes det er vanskelig å sette ord på selve skapeprosessen. Hun har jobbet i mange år med å snakke om hva det er og hvordan det er. Og så er det egentlig bare noe som skjer, ved siden av det hun gjør til vanlig. Enda verre er det når folk spør hva hun mener om sin egen kunst. Det er jo bare noe som kommer.

– Jeg er litt spent på om det er et publikum til det jeg lager. Som singer songwriter har man en annen måte å lage musikk på. Den oppstår i ditt indre, og så er den bare der. Men så trenger du litt feedback også, eller så klarer du ikke å lage noe nytt. Så det er egentlig en utrolig egositisk form for musikk.» Hasund ler. «Men det kan jo bli for mye for noen også. Noen er litt sånn: skal vi ta opp disse temaene her?! Vi er ikke her for å grine! Men andre søker det jo. Jeg søker det veldig i all kunst jeg opplever. Man må legge igjen litt av sjela si i det man skaper.»

Skal gi litt av sjelen

Hun setter seg selv i kategorien kunstner, selv om hun er usikker på hvor mange andre sangere det er som gjør det. Hun har dette inderlige behovet for å formidle, for å sette ting inn i en kunstverden. Male bilder av lyd og la lytteren speile seg i henne.

– Unwired» har vært et emosjonellt kunstprosjekt! All kunst skal gi litt av sjelen, og jeg vil at publikum skal være redd for å puste fordi jeg er så privat. Hvis det skjer, eller at folk blir berørt, da har jeg nådd målet mitt.

PS: 3. November får man mulighet til å oppleve Gunnhild Hasund live på Antikvariatet. Men før det kan du få noen smakebiter; 10 oktober kom det prewiew av «Unwired» på iTunes og 31.oktober er det release på hele EP-en på iTunes og Spotify.

Følg Gunnhild her