«Tidenes nifseste Trondheimskrim», kvitterer Adresseavisens anmelder om Jørgen Brekkes siste stikk: Boken med den illevarslende tittelen «Menneskehunger».

Det er et skussmål som lokker fram smilet hos forfatteren – som sammenligner «krimsnekring» med å satse på toppidrett:

– Det er hardt arbeid. Man skriver og skriver, og så blir man bedre og bedre, sier han om yrket sitt. Der stadig nye konkurrenter dukker opp.

– Hvorfor man skal velge min bok i krimmylderet? Er man på jakt etter noe skikkelig nifst og spennende, så tror jeg «Menneskehunger» er et godt valg. Mange liker jo også at jeg blander sammen historiske elementer med en samtidig drapsgåte, fremholder han til NTB.

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Mystisk kirke

Jørgen Brekke (f. 1968) er utdannet lektor fra NTNU. Nå lever han imidlertid av å skrive krim på heltid. Han er bosatt i hjembyen Horten, men han føler seg nesten like hjemme i Trondheim, byen som huset ham i hele 20 år. Dette er også byen som blir gjenstand for hans lumske plott, stedet der politimannen Odd Singsaker må løse det ene mysteriet etter det andre.

– Ikke sjelden hvisker en leser meg noe i øret om hva jeg bør skrive om neste gang. I 2016, etter et Bokbad i Trondheim, fikk jeg et slikt tips. Det handlet om funnet av ruinene til Klemenskirken, en kirke man var enige om hadde eksistert – men ikke visste hvor lå. I 2016, i forbindelse med et byggeprosjekt, dukket endelig restene av den navngjetne middelalderkirken opp.

Dermed var fantasien til Brekke i sving. Han lar det dukke opp noen knokler under utgravingen av kirken, kanskje ikke så oppsiktsvekkende i seg selv. Mer mystisk blir det når det viser seg at det gamle skjelettets ene lårbein er av langt yngre dato – faktisk fra vår egen tid.

Ikke lenge etterpå finner man et lik i en konteiner – som mangler et lårbein. Dermed får både arkeologene og politiet mye å tygge på. Og apropos tygge: Brekke har latt sin egen matbegeistring få smitte over i boken, det er nemlig en matanmelder som er tatt av dage.

– Jeg er opptatt av mat og er en aldri så liten hobbykokk. I boken byr jeg faktisk på ei oppskrift på ei levergryte fra middelalderen. Den er ikke så langt unna ei gryte jeg selv pleier å lage, avslører Brekke.

Bipersonene vokser

Men mataspektet har en bismak i boken «Menneskehunger». Bare «smak» på tittelen.

Politiet har flere teorier når det gjelder den salige matanmelder. Er han selv blitt slaktet etter en restaurant-slakt? Eller er det noe helt annet som har rammet ham, noe som handler om kannibalisme?

– Jeg måtte faktisk gjøre noen undersøkelser rundt temaet. Og som vi vet, overgår jo ofte virkeligheten fantasien, forteller forfatteren – som tror at søkehistorikken hans på PC-en under research-fasen kan fremstå som litt skrudd.

– Søk etter noen av historiens mest notoriske kannibaler, og matretter med menneskeinnvoller … Hadde man ikke visst bedre, kunne man nok tenkt litt av hvert, humrer Brekke – som synes han har fått til et godt persongalleri med krimserien. Flere bipersoner har fått lov til å vokse seg stadig viktigere, og Brekke ser ikke bort fra at han må slippe til yngre krefter nå som Odd Singsaker nærmer seg pensjonsalder.

– Samtidig er han jo typen til å holde på – selv om han har mye å styre med på hjemmebane også, småbarnsfar som han er blitt. Men kona hans, med sin politibakgrunn fra USA, er jo absolutt et interessant kort å følge fremover.

Brekke takker sin egen kone for at Singsakers ektefelle, Felicia, fortsatt «lever».

– Jeg holdt på å ta livet av henne i ei bok. Men da satte kona foten ned. «Det kan du virkelig ikke gjøre», mente hun, og i dag er jeg veldig glad for at jeg hørte på henne, sier Jørgen Brekke avslutningsvis til NTB.

(©NTB)