Ottervik snakker med Trondheim24, mens hun sitter på en benk i Ringvebukta. Her selger hun Ap til folk som er ute på søndagstur. Senere står Kattem for tur. Hun går sammen med andre Ap-ere og banker på dørene til folk under husbesøk i byen:

I et intervju Trondheim24 gjorde med Høyres ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift tidlig i valgkampen, gikk hun til angrep på de rødgrønne, ved å si at det første og viktigste punktet på hennes liste over gode grunner til å bli kvitt Rita Ottervik som ordfører, var at Trondheim mangler politisk styring og åpenhet.

Hun brukte det som et hovedargument for et lokalt regimeskifte, på bakgrunn av de mange kontroversielle sakene på dagsorden de siste årene.

– Hva er ditt svar til den kritikken?

– Åpenhet i lokalpolitikken og den offentlige forvaltningen sto høyt på min agenda, da jeg i 2003 overtok som ordfører etter mange år med borgerlig styrt Trondheim. Jeg har hele veien jobbet for mer og transparent offentlig forvaltning, innsynsrett og åpenhet i lokalpolitikken. Etter mange år med Høyre-styre, var det Ap og jeg som blant annet innførte journalføring og innsyn for alle i post inn og ut av ordførerens kontor. Høyre gjorde det ikke. Her i Trondheim var vi også først med å gi offentligheten innsyn i alle avviksmeldinger i helse- og omsorgssektoren. Høyre har sagt nei til innsyn. For det tredje, vi er blant de første til å nå innføre et lobbyregister, en oversikt over miljøer og personer som driver lobbyvirksomhet. Det kommer rundt årsskiftet. Høyre har lenge motsatt seg noe slikt.

– Trondheim24 har gang på gang forsøkt å få deg til å kommentere boka ”Råtne Trondheim”, som utkom nylig, og der det sittende rødgrønne regimet i Trondheim og i særdeleshet du, blir hudflettet med anklager om kameraderi, korrupsjon, lobbyvirke for egne økonomiske interesser, Olsøs innflytelse og en rekke andre forhold. Hvorfor svarer du ikke, og hva har du nå å si til det?

– Til den boka og innholdet i den, har jeg ingenting å si. Det vil si: jeg ser ingen grunn til å komme med ytterligere kommentarer. Økokrim har gransket forholdene, og konkludert ved å henlegge saken. Kommunerevisjonen har undersøkt og gjort seg ferdig med saken. Jeg har vært gjennom høringer, og svart på alle spørsmål. Alle forhold som er forsøkt kritisert er gjennomgått fra A til Å. Sakene er avsluttet og tilbakelagt. Så skal det sies, at vi kontinuerlig må være på vakt, og ha systemer som kan avdekke uregelmessigheter og avsløre utro tjenere.

– Sykefraværet er lavere nå

– Hvorfor har du gjennom 16 år ikke fått redusert kraftig sykefraværet blant ansatte i helsesektoren, og spesielt i eldreomsorgen?

– Det er nå mye lavere enn 15 prosent, noen sier feilaktig nok opptil 30. Vi har truffet en rekke tiltak som har vist seg å trekke sykefraværet ned, og i riktig retning. Det er svært sammensatte årsaker til at fraværet har vært og fortsatt er for høyt. Tiltak som å ansette avdelingssykepleiere, øke grunnbemanningen, sikre flere hele og faste og stabile stillinger, forbedre turnusordninger, lønn, forsterke rekrutteringen, endre arbeidsdelingen mellom de ulike yrkesgruppene og etablere nye typer stillinger, blant annet det vi kaller serviceverter i institusjonene. Det bidrar til at de ulike yrkesgruppene kan jobbe med det de kan best. Vi har forsterket ledelsen og styrket de fysiske rammevilkårene. Alt sammen har bidratt til at vi er på vei mot målet. Vi vet at vi går rett vei, fordi undersøkelser viser det.

– Når ble det bedre, og når kan kommunens sykehjem og eldreomsorgen generelt få et så lavt sykefravær som private aktører hevder de får til, noen steder under fem prosent?

– Her jeg sitter ute på valgkampinnsats rundt om i byen, kan jeg ikke ta alle tallene på sparket. Men det er flere år siden sykefraværet lå så høyt som våre kritikere påstår. Jeg kan ikke her og nå si at fraværet skal ned til fem prosent. Vi er tilfreds om sykefraværet i Trondheims helsebransje, og eldreomsorgen spesielt, ligger på gjennomsnittet i landet. Det tallet har jeg heller ikke tilgjengelig her og nå. Husk også på at det er store forskjeller mellom de institusjonene i Trondheim som har lavest og høyest fravær blant de ansatte.

– Så private, kommersielle aktører vil med de rødgrønne ikke få slippe til, og prøve seg?

– Nei. Vi skal ikke ha private kommersielle aktører tilbake i helse- og omsorgssektoren i Trondheim. Derimot skal vi gjerne utvide samarbeidet og styrke de ideelle aktørene på feltet. Nå drives 12,5 prosent av ideelle organisasjoner. Jeg er langt fra så sikker på at privat faktisk er i stand til å drive bedre og billigere. Da jeg ble ordfører i 2003, hadde de private sykehjemmene en drift som i hvert tilfelle kostet en halv million kroner mer enn de kommunale sykehjemmene. På toppen av det kommer store utgifter som det offentlige fikk, fordi privatdriften krever et kommunalt byråkrati, og mye arbeid med konkurranseutsetting. På lang sikt er det tvilsomt om private driver mer kostnadseffektivt.

– Ikke bare for de rike

– Høyre mener dere ikke får til det byen trenger i det svære området i Nyhavna, hvordan vurderer du det?

– Vi er enig med Høyre når det gjelder planene for Nyhavna. Vi vil også bygge byen innover, ikke utover. Forskjellen er at vi ikke vil bygge boliger og annet, bare med det formål og sikte på at rikfolk skal kunne flytte inn, og at penger styrer boligbyggingen, ved at noen få kan sko seg på – i dette tilfellet – planene for Nyhavna. Vi vil ha tydeligere styring, vi vil ha boligområder for folk flest sentralt i byen, med tilgang på parker og friluftsområder og andre elementer som skaper trygge og gode bomiljøer. Da er ikke løsningen å bygge tettest mulig, og for et fåtall innbyggere.

– Hvor mye vil eiendomsskatten øke fremover og hvor mye vil vanlige folk rammes av at bunnfradrag reduseres til 300000?

– Bunnfradraget vil ligge på 300.000 kroner frem til statens krav til nyordninger er fullt innført fra 2022. Deretter blir det på 500.000 kroner. Vi vil i motsetning til Høyre ha en omtaksering av eiendomsskatten, gradvis frem til 2022, for å skape rettferdighet, og ikke forskjeller, slik vi nå kan se blant annet både i Oslo og i Trondheim. Vi får inn rundt 700 millioner kroner årlig i eiendomsskatt.

Om skoler og barnehager

– For fire år siden lovte du fortløpende barnehageopptak, hvorfor er det ikke gjennomført?

– Vi innfører det gradvis, fordi det er dyrt å gjøre det annerledes. Nå er det i praksis fortløpende opptak fra sommeren og frem til desember. Vi vil og skal utvide det til mer av året. Utfordringen er bemanningen, vi får ikke kvalifiserte ansatte for korte tidsperioder uten videre. Og opp- og nedbemanning koster mye.

– Hvorfor går skoleresultatene for de yngste nedover?

– Ja, de har gått litt ned, men vi vet ennå ikke hvorfor. Det som er sikkert at en av Aps fanesaker er flere lærere i skolen, bedre etterutdanning og gratis SFO til alle. Det vi også vet, er at vi ved at vi innførte ordninger med realfagsrom på alle skoler, har kommet lengre enn de fleste andre sammenlignbare byer. Vi vil ikke dyrke enkelte eliteskoler eller elitemiljøer på noe trinn, men heve kvaliteten på alle skoler. Det gjenstår mye, ikke minst for å utjevne resultater mellom gutter og jenter. Da er også en etterutdanning av lærere en del av problematikken.

Tror på 30 prosent

Ap har stort frafall av velgere, men stuper kanskje ikke på meningsmålingene, med en oppslutning på ca. 23 prosent:

– Målet vårt er 30 prosent, det er hva vi har rigget for og mobilisert til foran dette valget. Det tror jeg fortsatt er mulig å nå. Det er derfor jeg siste dag før valgdagen står på. Nå handler det mye om å nå dem som kan komme til å velge sofaen fremfor lokalvalget, og dem som fortsatt ikke har bestemt seg. De er mange, og kan avgjøre.

– MDG kan nå 10 prosents oppslutning i valget i morgen, og det vil endre maktbalansen i bystyret, om det slår til. Hva vil det ha og si for den rødgrønne politikken, dersom alliansen blir sittende med makten?

– Vi samarbeider godt med MDG, og om de grønne skulle få åtte, 10 eller 12 prosent, så vil det være en styrke for alle de klima- og miljøtiltak det rødgrønne bystyret allerede er i full gang med. Arbeiderpartiet ligger ikke mye tilbake for MDG i slike spørsmål, selv om MDG karakteriserer oss som for langsomme med igangsetting av tiltak.

– Rødt har også fremgang, later det til, og hvordan vil Ap og de rødgrønne forholde seg til et sterkere Rødt?

– Vi samarbeider med Rødt og alle som vil vår vei i satsingen på skole, eldreomsorg, klima og miljø. Men å ta Rødt helt inn i varmen er ikke aktuelt, så lenge vi mener at byen trenger en trygg og god økonomisk styring og et budsjett i balanse. Rødt er ikke der, det har partiet demonstrert.