– Nyhavna kan bli en foregangsbydel i Europa

Kampen om Trondheim: Det tok 30 år før Nedre Elvehavn sto ferdig. Ingrid Skjøtskift (H), Marte Løvik (Sp) og Erling Moe (V) ønsker ikke det samme for Nyhavna, og mener det er nok prat nå.

Det første forslaget om utbygging av Nyhavna kom for 10 år siden, mens selve kommunedelplanen fyller sju år i år. Høyre, Senterpartiet og Venstre mener det er på høy tid at Nyhavna får øverste prioritet, og sammen etterlyser de et tydelig signal fra byplankontoret om veien videre:

Nok snakk

– Det har vært idémyldring og snakk rundt hva dette området kan bli, men det holder ikke lenger, mener Skjøtskift.

I 2019 er utbyggingen fremdeles på planstadiet. Førstekandidatene krever nå fortgang i saken, og sier de frigitte havneområdene på Nyhavna vil kunne gi rom for flere tusen nye boliger sentralt i byen. Slik vil også boligbyggingen i områder rundt om i byen som ikke tåler ytterligere fortetting, bremses.

Mye er faktisk på plass i området i dag.

– Selv om prosjektet ikke har noe utbyggerselskap ennå, finnes allerede mange av kollektivløsningene rundt Nyhavna. Vei, to jernbanestasjoner innenfor området og ny metrostasjon, sier Løvik.

Nyhavna for alle

Skjøtskift, Løvik og Moe er tydelige på at Nyhavna skal være et godt sted å bo uansett livssituasjon. Området ligger vakkert til ved sjøen, nære Midtbyen og kan skilte med sol store deler av dagen.

– Nedre Elvehavn lyktes ikke med å legge til rette for at barnefamilier skulle bosette seg der. Med utvidelsen av Lilleby skole, en helt ny ungdomsskole på trappene og planlagt areal til barnehage og idrettsbaner, skal vi få til det på Nyhavna, sier Løvik.

De tre poltikerne er klare på at Nyhavna skal fungere sammen med de nærliggende områdene rundt: Ladehammeren, Lademoen, Lillebyen, Nedre Elvehavn og Brattøra. Svartlamoen blir også en viktig del av området, og sammen med Nyhavna skal det skapes et mangfoldig og kreativt sted som passer for alle.

Boliger eller industri

At utbyggingen må skje som et samarbeid mellom Trondheim kommune, havna og private bidragsytere, er det enighet om blant både Skjøtskift, Løvik og Moe. For å gjennomføre prosjekt Nyhavna vil det også være slik at noen må flyttes ut. – Det er på tide at industri-nostalgismen tar slutt. Hva om vi heller ser på interkommunale løsninger? Noe av industrien kan flyttes østover eller vestover i fylket. Sammen vil vi jobbe til det beste for området, sier Moe. Skjøtskift sier seg enig.
– Både Oslo og Drammen har frigjort arealer ved sine havner, det samme har en rekke europeiske storbyer. Her kan vi lære for å finne en god og riktig organisering for Nyhavna.

Miljøet skal ivaretas

Den helhetlige planen er viktig å få på plass, sier de tre politkerne. De ønsker seg Nyhavna som et forbilde for alle boligprosjekter, med arkitektur og en miks av bolig, næring og kultur med miljøvennlige løsninger. – Trondheim har alle forutsettinger for å få til dette, med våre fremstående forsknings- og teknologimljøer. Her må det trekkes veklser på den kompetansen, sier Skjøtskift.

Nærheten til byen gjør at mange også vil velge transportmidler som el-sykkel, og viser til Lilleby-utbyggingen hvor mange beboere velger bort bil. – Kanskje bildeling kan være en mulighet for Nyhavna-beboerne? Det ser vi stadig flere eksempler på, som i Oslo, forteller Løvik.

Første spadetak

Skjøtskift mener Nyhavna har manglet retning i lang tid, og bestått mer av drodling og ulike tanker om hva det bør bli.

– Her har kommunen alle muligheter til å utvikle et unikt område i byen, sier hun, og ser for seg Nyhavna som en foregangsbydel i Norge og gjerne også i Europa. Det forutsetter at det politiske lederskapet viser vilje til å få det til.

Det nikkes ivrig rundt bordet. Dette enes de om, Ingrid Skjøtskift, Marte Løvik og Erling Moe: Nyhavna må være den store bysatsinga til Trondheim i årene som kommer.

– Du skal se det blir vi tre som tar første spadetak på Nyhavna, sier Moe.