Det kommer frem i en brannfakkel av en bok som denne uka kastes inn i valgkampen i Trondheim og Trøndelag, med tittel ”Råtne Trondheim”, og undertittel ”Makmisbruk og kameraderi”.

Søker sannheten

– Jeg tar et kraftig og dokumentert oppgjør med det jeg anser som maktmisbruk, kameraderi og en usunn ukultur jeg vil til livs, blant Ap-politikere og andre i Trondheims-politikken, sier bokdebutanten, Snorre Vikdal.

– Det gjelder ikke bare Ap og venstresiden. Maktmisbruket, kameraderiet og ukulturen er noe som særlig har vært i Ap. Men kameraderiet skjer over partilinjene, og både på venstre- og høyresiden. Jeg har en agenda, men den er ikke primært politisk. Min agenda er å få fram sannheten om hva som har skjedd og skjer i politikken  i Trondheim. Den har langt fra kommet fram da de største mediene beskytter spesielt ordføreren og mange andre toppolitikere både på høyre- og venstresiden fra kritikk. Så mener jeg byen trenger en ny ordfører, det tror jeg de fleste vil etter de har lest alle de godt dokumenterte sakene rundt henne i boken.

Maktmisbruket, kameraderiet og ukulturen er noe som særlig har vært i Ap. Men kameraderiet skjer over partilinjene, og både på venstre- og høyresiden. Jeg har en agenda, men den er ikke primært politisk. Min agenda er å få fram sannheten om hva som har skjedd og skjer i politikken  i Trondheim.

Raser mot Rita

I boka slår og sparker Vikdal knallhardt verbalt mot Rita Ottervik og mange navngitte politikere:

– Du hevder at byen trenger ny ordfører, og det overrasker vel ingen at du mener det som tidligere bystyrerepresentant for Venstre?

– Ottervik har hatt det øverste ansvaret i 16 år. Det er hun selv som har vært med å bidra til og skapt den politiske ukulturen.Det er ikke på grunn av mitt tidligere verv i Venstre. Jeg var 4. vara til bystyret i to år. Etter at jeg ga meg i politikken 2017, meldte jeg meg ut av Venstre i 2018, også som protest over ukulturen som har vært i Venstre lokalt. Både tidligere og aktive politikere, samt ansatte, har fått fordeler av Ottervik. Et grelt eksempel er måten hun gjennom år beskyttet sin partikollega Rune Olsø, i flwew av sakene jeg tar for meg i boka.

Det er altså harde utfall Vikdal nå offentliggjør i bokform, med anklager og beskyldninger om alvorlige etiske overtramp, habilitetsbrudd, manipulasjon, tvilsom samrøre, sammenblanding av roller, manipulasjon, underslag av informasjon, løgner og løgnaktig adferd.

Han underbygger sine verbale slag med en rekke kilder, og viser til en serie saker som har stått øverst og høyt oppe på den lokale politiske dagsorden de siste årene, og der ukulturen skal ha blomstret.

Blant emnene er omfattende brudd på det etiske regelverket, kritikkverdig lobbyvirksomhet i saker (bl.a. om massedeponier), Være-saken, sakene om utbygging av Rotvoll og Overvik, den såkalte Candy-saken (Trondheim kino) og Grønn Strek-politikken.

I boka bringer Vikdal til torgs mange forhold han mener hittil ikke har vært kjent, har vært for dårlig belyst eller har blitt tilbakeholdt av aktørene selv. Det florerer av eksempler i boka:

Borten Moes manøvre

En av sakene som illustrerer Vikdals anliggender og poenger omhandler måten tidligere Sp-statsråd Ola Borten Moe håndterte en sak om massedeponi på, en sak som har vært behørig belyst ute i offentligheten før. Han blir beskyldt for å ha hugget skog på egen grunn, med det formål å redusere verdien av området som viktig viltkorridor, og for å få anlagt et massedeponi.

En annen, men tilsvarende sak har, ifølge Vikdal, fått utvikle seg uten at det hittil har vært kjent eller skapt reaksjoner.

– Den omhandler Kristin Leinum, som jeg i boka karakteriserer som ”Ritas høyre hånd”, i rollen som leder for bystyrets sekretariat. Her er historien, datert tilbake til  2014/15, slik Vikdal fremstiller den med egne ord i ”Råtne Trondheim”:

Mistanke om samrøre

”Massedeponi-søker Kristin Leinum sitter til høyre for ordfører Rita Ottervik ved de fleste bystyremøtene. Det gjorde hun også da hennes egen deponisak ble behandlet. Kristin Leinum er som en av to grunneiere og tiltakshavere på massedeponiet Leinan Øvre. Ordføreren argumenterte og stemte for deponiet. På tross av dette deltok hun i to bystyremøter når hennes massedeponi ble behandlet. Hun satt begge ganger som representant for bystyresekretariatet ved siden av ordføreren og ovenfor hele bystyret under saksbehandlingen. Vi ble opplyst at hennes rolle i det siste møtet i mars 15 var å styre det elektroniske voteringssystemet. I referatet fra dette bystyremøtet er Leinum ikke oppført.

(bildet er hentet fra Leinums Facebook-profil).

Hennes sjef, ordfører Rita Ottervik, hadde ikke sjekket sin habilitet i forhold til Leinum i noen av møtene. I debatten i bystyret i september 2014 var Ottervik på talerstolen. Der argumenterte hun for at ti deponier inkludert Leinum sitt skulle få bli vurdert.

Leinum burde ikke som leder for bystyrets sekretariat vært til stede da hennes egen deponisak ble behandlet, fordi hun hadde store økonomiske interesser i saken

Dette stemte Ottervik også for.”:

– Leinum burde ikke som leder for bystyrets sekretariat vært til stede da hennes egen deponisak ble behandlet, fordi hun hadde store økonomiske interesser i saken, hevder Snorre Vikdal.

– Kristin Leinum har ikke svart på henvendelser i forhold til at jeg ønsket å intervjue henne til boken. Hun ble opplyst om at det blant annet gjaldt hennes søknad om massedeponiet og denne konkrete saken.

Forfatteren skal ha kontaktet Rita Ottervik og fått spørsmål om hun ikke burde ha sjekket sin habilitet da Leinums deponiplaner var oppe i bystyret, og om ikke det er sterkt kritikkverdig at hun ikke gjorde det.

– Ordføreren svarte på spørsmålene, men etter svarfristen og etter at boka var sendt trykkeriet. Svaret hennes var kort og usant da denne saken verken har vært oppe i media før eller i høring, påstår Vikdal.

Her er ordførerens svar, ordrett: ”Viser til mail angående spørsmål. De sakene du viser til har jeg tidligere både besvart i media og i høring. Jeg har ingen ytterligere kommentarer til disse, da de er tidligere grundig belyst.”

Leinum – ”ei landsens jente”

Vikdal viser også til det han kaller et lobbybrev fra bystyresekretariatets leder Leinum i januar 2016.

Vikdal formulerer seg slik:

”På nyttåret 2016 kom ”Grønn strek” opp for fullt politisk. Som 1. vara for Venstre i byutviklingskomiteen fikk jeg en e-post fra bystyresekretariatet i slutten av januar. De videreformidlet en henvendelse fra Kristin Leinum. Underskrevet av henne med navn, så ei «landsens jente» og ”innbygger i Trondheim” under det. Lobbybrevet skulle til alle i formannskapet og byutviklingskomiteen. Jeg stusset på underskriften. Jeg visste jo at dette var lederen i bystyresekretariatet som ønsket å få gjennom sitt massedeponi på Leinan Øvre. E-posten som var videresendt av bystyresekretariatet tre minutter etter at de mottok den, var ikke bare sendt til mange politikere, inkludert Leinums sjef ordfører Rita Ottervik. Den var også sendt til mange hos rådmannen. Blant annet til de to øverste ansvarlige for Grønn Strek-forslaget, byplansjef Hilde Bøkestad og byutviklingsdirektør Einar Aasved Hansen.  Jeg åpnet vedlegget.

Ikke et eneste sted kom det fram at hun selv hadde økonomiske interesser i saken gjennom deponiet hun ønsket å få godkjent.

– Fortalte eventyr

Vikdal viser til at Leinum hadde skrevet det han kaller ”en fire siders eventyraktig historie” der det stadig kom argumenter mot forslaget til Grønn Strek. Ikke et eneste sted kom det fram at hun selv hadde økonomiske interesser i saken gjennom deponiet hun ønsket å få godkjent.

Her er noen utdrag: «Temaet er den grønne strek. Kåre Korndyrker forstår ikke, han har dyrket jorda i alle år uten strek han. Det har gått helt fint, og han ser heller ingen behov for noen strek i fremtiden.» «Det er behov for å bygge om huset for å få heis. Han gjør om stemmen sin og hermer etter Stri-Sara saksbehandler. «Det går nok dessverre ikke herr Byggmester. Det er i grunnen ingen vits i å søke for deg, du skjønner – du faller innenfor den grønne strek.» «Han er svært bekymret for at den grønne strek vil påvirke kommunens økonomi på en slik måte at han ikke får pleieplass som gammel, om han skulle trenge det. For han er den grønne strek ingen trygg framtid. Den representerer tvert imot, en svært utrygg framtid.».

Historien tok også med at vi trengte flere massedeponier, skriver Vikdal, og trekker frem at brevet avsluttet med dette:

«Det drysses en dyp søvn over hus og heim den natta. Når morgensolen renner, sess friske, og raske og entusiastiske unger og voksne på vei til skole og arbeid. Marerittet om den grønne strek er borte». Og underskriften var som i e-posten: Kristin Leinum, ”ei landsens jente” og ”innbygger i Trondheim”.

Skremsler og feil

– Det er feilaktige påstander og skremselspropaganda. Verken i e-posten eller i brevet skriver hun at hun selv prøver å få gjennom et massedeponi på Leinan Øvre. Hun argumenterer for sitt massedeponi og kommer med feilaktige påstander. Blant annet at mangel på deponier senker fart på utbygginger og er svært prisdrivende.

– Det er ikke prisene på å deponere masser som forsinker og som er de største utgiftene ved vei- og boligbygging i Trondheim, hevder Vikdal, i det han i boka fortsetter med denne salven om ”uetisk praksis”:

Å skjule sine økonomiske interesser slik Kristin Leinum gjorde ved sin lobbyvirksomhet mot politikerne ved Grønn Strek er svært uetisk.

”Leinum har en lederrolle i kommunen og jobber svært tett på ordføreren. Hun bør derfor være svært forsiktig med å argumentere for sine økonomiske interesser da hun fort får gjennomslag hos politikerne. Om hun gjør det må hun være svært åpen om sine økonomiske interesser og holde seg til fakta. Å skjule sine økonomiske interesser slik Kristin Leinum gjorde ved sin lobbyvirksomhet mot politikerne ved Grønn Strek er svært uetisk. Det og andre deler av hennes brev kan være brudd på kommunens etiske reglement.«Vi opptrer på en måte som gir tillit i befolkningen og som ikke skader kommunens omdømme. Vi er redelige, ærlige og åpne i enhver sammenheng.» «Vi unngår å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Dette gjelder også forhold som ikke direkte rammes av inhabilitetsbestemmelsene i lovgivningen.» «Vi behandler brukere, kolleger og andre vi kommer i kontakt med gjennom arbeid eller arbeidsrelaterte aktiviteter, med høflighet og respekt».

– Leinum svarte ikke

– Jeg stilte også spørsmål til henne i tekstmelding om hun hadde fått noen reaksjoner fra sin sjef ordfører Ottervik i forhold til sitt lobbybrev. Kristin Leinum har ikke svart på dette spørsmålet. Rita Ottervik er også spurt om ikke lobbyvirksomhet som kommunal leder der man ikke opplyser om sine økonomiske interesser vil være et brudd på de etiske retningslinjene. Hun er også spurt om lobbyvirksomheten har fått noen konsekvenser for Leinum. Ottervik har ikke svart på spørsmålene utover det korte svaret hun ga etter boken gikk til trykk.

PS: Leinum eller Ottervik har heller ikke svart på trondheim24s forespørsel om et tilsvar. Ottervik oppgav at hun var på ferie, og Leinum har ikke tatt bryet med å besvare vår henvendelse.