Gården Solbjør – berget der solen skinner – litt utenfor Gjøvik er fra 1300-tallet, og ble kjøpt av Hjalmar Nørstebø-Solbjørs besteforeldre i 1918.

– Det var ganske nedslitt her da, forteller han.

Som på andre gårdsbruk på den tiden var det stor grad av selvforsyning. Av dyr hadde de både kuer, hester, sauer og griser. På jordene vokste korn, poteter, kålrot og gress – fôr til både dyr og mennesker. Og i kjelleren lå potetene fra gulv til tak. Hjalmar husker at faren bar ned store tønner med jorddekte poteter. Jorda lå igjen i kjelleren på våren. Og i hyllene sto hermetisert kjøtt: ribbe, kjøttkaker, biffstykker i kraft – alt det man ikke saltet ned. Hjalmars mor hermetiserte inntil fryseren overtok utpå 60-tallet. Plommer, epler og all slags syltetøy av bær fra skogen ble også lagret. Rad på rad med norgesglass fylte kjellerhyllene.

KJELLERLEM: Tidligere dekket en plankelem over potetkjelleren. Nå er den av glass og stål. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Tidsmessig

I dag er kjøkkenet på Solbjør modernisert, med hvite fronter, et par designstoler og en flatskjerm på veggen. Det tidligere gulnede furugulvet er slipt, hvitbeiset og lakkert, gårdsfolket har revet en vegg og endret på romløsningen. Den siste oppussingen fant sted etter at Kjersti Nørstebø-Solbjør flyttet inn for fire år siden, da hun og odelssønnen Hjalmar skulle etablere et nytt, felles hjem sammen i voksen alder.

– Alt sydet av furu, det var ikke gjort noe her siden … 92? sier hun og ser spørrende på ektemannen.

– Å jo da, sier han og ler.

Hun hadde allerede en godt etablert venninne-vinklubb. Dessuten var hun opprinnelig utdannet kokk, med lite grann kunnskap om vin til mat. Sammen begynte de å utforske vinverdenen sammen. De gikk på et vinkurs, smakte, prøvde seg fram.

– Jeg er på ingen måte noen vinekspert. Men det fine er at man tilegner seg mer kunnskap slik. Jeg er blitt mer bevisst på at et måltid består av både mat og drikke, og jeg blir mer opptatt av å samle vin når jeg har en plass jeg kan ha den, sier Hjalmar.

– Og jo mer vi lærer, desto mer skjønner vi at vi har å lære, supplerer Kjersti.

(Bilde 04) EKSKLUSIV: En italiensk Barolo er blant de mer eksklusive innslagene i samlingen. Det er ennå noen år til paret skal drikke den. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
(Bilde 03) STOR: Femlitersflasken i hjørnet kjøpte Kjersti på reise. – Den skal drikkes i et lag der vi bare skal ta én flaske, sier hun. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Drikker mer vin

Nordmenn er blitt en nasjon av vinelskere. SSBs statistikk over alkoholomsetning viser at det samlet ble solgt omtrent dobbelt så mye brennevin, vin og øl i 2016 som i 1970. Men hvis man ser på vinsalget separat, har det mer enn åttedoblet seg i den samme perioden. I 2010 hadde vin en større andel av samlet alkoholkonsum blant nordmenn (35 % per innbygger) enn blant spanjoler (20 %). Veksten i alkoholforbruk etter andre verdenskrig kan knyttes til en mer liberal alkoholpolitikk, økt tilgjengelighet og endret drikkemønster, viser alkoholforskning. Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania, knytter veksten først og fremst til Vinmonopolet.

– Vinmonopolets idé var jo å få nordmenn over fra sprit til vin. Man kan si de har hatt enorm suksess. De er flinke på service og kvalitet, det er ikke mange varer her i landet med like høyt kvalitetsnivå på salget. Vi drikker den beste vinen i verden, sier han.

Fordi Vinmonopolet har flat avanse, er dessuten dyr vin relativt sett rimeligere i Norge enn i andre land.

Image with visual paralax effect

SAMLER: Hjalmar Nørstebø-Solbjør og Kjersti Nørstebø-Solbjør har et par hundre vinflasker i kjelleren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Økt interesse

Nordmenn flest kjøper fortsatt mest av de billige vinene. Samtidig har det blitt økt salg av de dyre flaskene.

– Den magiske grensen for hva folk synes er dyr vin, har flyttet seg oppover over hele landet, sier Jens Nordahl, pressesjef i Vinmonopolet. Han påpeker en endring som ikke bare kan forklares med generell vekst i prisnivået:

Salget av rødvin på flasker som koster over 500 kroner stykket, var på cirka 2300 liter i år 2000. I fjor var det 60.000 liter. Og salget av flasker med pris mellom 300 og 500 kroner, har syttendoblet seg i samme tidsrom.

– Kunnskapen om og interessen for vin har økt betydelig. Folk kjøper vesentlig bredere i dag enn tidligere: Etterspørselen er spredt over mange vinland, distrikter, stilretninger og prissjikt, sier han.

Image with visual paralax effect

SMAKER: Ekteparet har vært på vinkurs, og lukter og smaker seg frem til hva de foretrekker. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Rom til vin

Ole Hartvig Bjerknæs-Jacobsen er prosjektansvarlig i Vinoteca, som bygger spesialbestilte vinrom- og kjellere, i snitt to-tre i måneden for privathus, i prissjiktet fra 200.000 til en snau million. Mens de før bygde flest vinkjellere for rikfolk i Oslo, bygger de nå over hele landet, og både i leiligheter og på hytter.

– Vi bygger mye på de kjente skistedene i Norge, forteller han.

Døving på sin side mener man ikke bør overdrive utbredelsen av private vinrom.

– Det er ikke vanlig. Men med økende interesse og flere som har økonomi til det, vil etterspørselen etter slikt øke, tror han.

Selv har han ikke planer om å få laget vinkjeller:

– Jeg er mer glad i øl, jeg.

Rimelig løsning

Kjersti Nørstebø-Solbjør la merke til teppet som lå over trelemmen ned til den gamle potetkjelleren:

– Som om man skulle skjule noe. Går det ikke an å gjøre noe med den kjelleren, spurte jeg.

Ekteparet begynte å undersøke mulighetene for å lage en vinkjeller. Vinskap og dyre, spesialdesignede løsninger ble vurdert, før de landet på en mye rimeligere løsning: Terrasseheller fra et hagesenter på gulvet, rimelige, ubehandlede furuhyller med åpning for flaskehalser, funnet på nett, som de beiset selv. OSB-plater som hyller og vegg. Trelemmen ned til kjelleren ble skiftet ut med glass, laget på mål av en glassmester. En lokal sveiser laget en stålkant rundt glasset, og ordnet en stålvaier som gjorde åpning og lukking lettere. En lokal snekker satt opp hyllene og platene. Til sammen kostet vinkjelleren dem omtrent 20.000 kroner.

KJELLER: Fra kjøkkenet har paret enkel tilgang til vinsamlingen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix FOTO: Heiko Junge /

Bryllupsgave

De anslår at de har et par hundre flasker til sammen i kjelleren, som også rommer noe servise og annet kjøkkenutstyr. På gulvet står en stor sylinderformet glassvase, halvfull av korker. Det er alle flaskene som er drukket siden de etablerte vinkjelleren for tre år siden. Kjersti drømmer om å lage et bord av en vintønne dekket av korker, der hun kan arrangere vinsmaking for venninnene.

I starten var det tilfeldig hvilke flasker som ble kjøpt inn: Tilbud på polet, noen flasker de likte.

– Etter hvert ble vi mer bevisste på å lagre litt mer eksklusive viner også. Men de skal ikke bare være til pynt, også til bruk, understreker Kjersti.

Jo lenger inn i kjelleren du kommer, desto finere er vinen. Noen italienske Baroloer er best etter mange års lagring.

– Men vi har ikke mangetusenkronersflasker, sier Hjalmar.

I bryllupsgave fikk de vin som var best etter ett års lagring og som skulle drikkes første bryllupsdag, én flaske som skulle lagres i tre år og drikkes tredje bryllupsdag, en annen til det femte året, og deretter flasker som skulle åpnes hvert år fram til tjue års bryllupsdag.

– Det er en kjempefin bryllupsgave, tipser Kjersti.

Prater vin

Temperaturen ligger mellom 12 og 14 grader året rundt. Luftfuktigheten har de ikke målt, og de understreker igjen at de ikke er eksperter, at vin først og fremst er en artig hobby. Før et måltid går de gjerne ned sammen og finner en vin de tror passer godt til maten de skal spise.

– Så prater vi litt vin og later som vi kan det: Smaker ikke denne litt brent kaffe? Jord? Sand? Vi leker oss litt med det, forteller Kjersti.

Det eneste aberet ved å ha en vinkjeller måtte være at man kjenner på at den ikke bør bli for glissen, synes de.

– Når vi har brukt opp litt vin, må jeg liksom fylle opp litt. Slik hadde jeg det ikke før, sier Hjalmar.

De ler.

– Nei, hva skal vi gjøre hvis det blir tomt, spør Kjersti, og svarer selv:

– Begynne med poteter igjen?

– Vær obs på temperatur og luftfuktighet

Liora Levi er vinkelner og vinekspert for God morgen Norge på TV 2, og jobbet tidligere med design av vinkjellere. Selv har hun et vinskap i stuen – i stor kjøleskapsstørrelse – med plass til cirka 200 flasker, i tillegg til at hun får lagre litt vin i noen bekjentes kjeller.

– I vinskapet hjemme har jeg ikke de dyreste og mest sjeldne vinene, men de jeg kan drikke til vanlig, forteller hun.

Frittstående vinskap kan man få kjøpt i alle prisklasser, fra noen få tusen kroner på en elektrobutikk og oppover, avhengig av størrelse og kvalitet. Hvis du tenker at vinskap er tingen, anbefaler hun at skapet bør være vibrasjons- og støyfritt. Når du skal lagre vin, er det i tillegg ønskelig å ha en jevn temperatur og en luftfuktighet på 70–80 prosent.

– Om temperaturen er ti, elleve, tolv eller tretten grader er ikke så nøye, men det bør ikke være svingninger i temperaturen, sier hun.

For øvrig minner hun om at vinflaskene bør oppbevares liggende, slik at korken holdes fuktig.

– Hvis korken tørker ut, kan luft slippe inn i flasken, noe som ødelegger vinen, sier hun.

Hvis du skal bygge en vinkjeller, anbefaler hun å isolere godt, og å ha et kjøleapparat som sørger for jevn temperatur og riktig luftfuktighet. I tillegg råder hun deg til å bygge den større enn du hadde tenkt.

– Den blir fort full, du kommer til å synes den er for liten snart, sier hun.

Ole Hartvig Bjerknæs-Jacobsen er prosjektansvarlig i Vinoteca, som bygger spesialbestilte vinrom- og kjellere. 80–90 prosent av bestillingene kommer fra privatpersoner.

– Vi ser en liten dreining fra at folk vil ha en tradisjonell vinkjeller, til at de foretrekker vinrom, ofte bare 60 cm dype med glassdører og kjøling, på kjøkken, i stue, gang eller der det kan passe i et hus. Folk er blitt mer opptatt av vin, og de vil ha den mer tilgjengelig, tror han.

Når de bygger et såkalt vinrom, dekker de gjerne en hel vegg med vinreoler, dunkel belysning og glassruter.

– Da blir det gjerne sett på som et møbel, ikke bare et vinoppbevaringsrom. Folk gjør det i stedet for å henge opp bilder på veggen, sier han.