For gartner Victoria Skoglund ble drivhusgleden større enn hun hadde forutsett.

– Fiken for første gang. Vindruer, meloner, chili. Og enorme mengder tomater. Jeg ble virkelig helt overrumplet. Jeg var ikke klar over hvilken enorm vekstkraft plantene kan få i et drivhus, sier Skoglund etter sin første sesong som drivhusdyrker.

Les flere hus&hage-saker her

I mai 2017 sto drivhuset klart i hagen hennes. Selv om dette var Skoglunds første egne drivhus, nøyde hun seg ikke med enkleste sort. Drivhuset er et riktig praktstykke med gulvvarme under fliser lagt i fiskebeinsmønster, selvvanningssystem i dyrkingskassene og en peisovn for hyggens skyld.

Stort eller lite?

Før Skoglund begynte å planlegge sitt eget drivhus, reiste hun rundt og kikket på andres. Det var en viktig prosess for å finne ut hva hun ønsket seg.

– Jeg besøkte drivhus av ulik størrelse, og vurderte nøye hva som ville passe best for mine behov. Det landet til slutt på 24 kvadratmeter. Og så gikk jeg for noen skikkelig store dyrkingskasser. Jo større jordvolum man tilbyr plantene, desto bedre får de det.

Har man penger og plass, anbefaler Victoria Skoglund å satse på et relativt stort drivhus.

– Det er fort gjort å bli veldig engasjert i dette, og da får man lyst til å dyrke mye forskjellig, sier hun.

For andre kan likevel et mindre drivhus være riktigere. Anne Killingbergtrø, gartner og fagkonsulent i park- og hagedrift, mener planleggingen bør starte med at man tenker gjennom hva man faktisk ønsker å dyrke.

– Jeg er opptatt av at man ikke setter i gang med et prosjekt som byr på mer mas enn glede. Hva du skal dyrke, har betydning for både størrelsen på drivhuset og hvor godt isolert det bør være. Vil du starte sesongen tidlig, trenger du bedre isolasjon enn dersom du bare skal ha tomater om sommeren, sier hun.

BRUKSOMRÅDER: Avhengig av innredningen kan drivuset ha mange funksjoner – som dyrkingssted, spiseplass eller sted der man driver med omplanting og stell av vekster.
(Foto: Christine Olsson/TT)

Ekstra rom

Om høsten og vinteren bruker Victoria drivhuset som et ekstra rom. I julen var det pyntet med grankvister og juleroser. Både gløggfest og flere middagsselskaper, med utsikt ut til en vinterfrossen hage, har det blitt her.

– Det er en trend i tiden at drivhuset brukes som lysthus, sier gartner Anne Killingbergtrø. – Vi kjøper ikke lenger bare drivhus for at plantene skal trives, men også for å gi oss selv et hyggelig rom i hagen.

– Folk ønsker i større grad hagestuefølelse i drivhuset, bekrefter Geir Nagelsen i firmaet Gartnerteknikk, som har over tretti års erfaring fra bransjen.

– De fleste vil ha et drivhus med plass til et bord og noen stoler. Når man ikke bare skal dyrke, men også bruke drivhuset som et rom, er det viktig å dimensjonere huset etter antall personer – har man barn for eksempel, vil også de gjerne være med inn, sier han.

Nagelsen nevner 7–15 kvadratmeter som en passende størrelse for de fleste, altså betydelig mindre enn det Skoglund har gått for.

FIKEN: – Vi fikk fiken for første gang på fikentreet, som tidligere sto ute i hagen, forteller Victoria Skoglund etter sitt første år med drivhus. Fikentreet står til høyre i bildet. (Foto: Victoria Skoglund / TT)

Praktisk selvvanningssystem

Skoglund bestemte seg fra starten av for å legge inn selvvanningssystem, slik at hun kan reise bort om sommeren.

– Det gjør livet med drivhus utrolig mye enklere, ikke minst sparer man masse tid.

Har man mindre dyrkingskasser, er selvvanning nesten enda viktigere.

– Med planter i mindre potter må du fort vanne et par ganger om dagen på varme dager. Det er det ikke alle som har mulighet til å følge opp, sier Killingbergtrø.

Selv om Victoria Skoglund har både gartnererfaring, store dyrkingskasser og stålkontroll på vannet, ventet en overraskelse da hun kom hjem etter to ukers sommerferie.

– Tomatene hadde vokst noe voldsomt. Plantene utgjorde en skog som det tok flere dager å renske opp i, sier hun.

Lus og lykke

Den første sesongen med drivhus har lært Victoria Skoglund at det gjelder å følge godt med på plantene.

– Jeg fikk inn bladlus veldig raskt, det hadde jeg ikke regnet med. Jeg ble nødt til å ta ut og spyle absolutt alt. Etter at jeg hadde tatt bort tomatplantene, gjødslet jeg jorden med bokashi-kompost, som både tilfører næring og inneholder «snille» sopper som motvirker meldugg.

– Gjør det gjerne til en rutine å ta en sjekk når du vanner. I varmen kan én lus fort bli til mange, kommenterer Killingbergtrø.

Hun påpeker at det er viktig å passe på at drivhuset ikke blir for varmt.

– Lufting er viktig. Det kan være lurt med lufteluker som åpner seg automatisk hvis temperaturen blir for høy. Fordi varmen stiger opp, er lufteluker i taket viktigst, men det er også en fordel å kunne åpne i endene for skikkelig gjennomtrekk, tipser hun.

Tross litt arbeid med bladlus og opprenskning er ikke Victoria Skoglund i tvil: Drivhuset er et stort tilskudd til livslykken.

– En kamerat av meg, som har et kjempefint drivhus, påsto at det ville forandre hele livet mitt. Jeg trodde han overdrev, men det har vist seg at han hadde helt rett. Jeg blir så glad av å holde på i drivhuset.

Hva vil du dyrke?

– Planter kommer i hele spekteret, fra dem som er svært enkle å lykkes med, til de som er nesten umulige å få til. Det gjelder å finne en balanse – litt av moroa er jo å prøve seg fram også, sier Anne Killingbergtrø, gartner og fagkonsulent i park- og hagedrift.

Hun anbefaler agurk og tomat som enkle planter for nybegynnere.

Drivhuset egner seg også godt til å gi en tjuvstart på hagesesongen.

– Du kan dyrke urter og grønnsaker som skal videre ut i kjøkkenhagen, eller sommerblomster i potter. Sår du i vinduskarmen, får plantene gjerne for mye varme i forhold til lys. I drivhuset er vekstforholdene bedre.

Victoria Skoglunds drivhustips

Etter et år med drivhus er dette gartner Victoria Skoglunds tips:

* Husk å dyrke selve jorden også, med gjødsel og toppdressing. Ellers blir den lett utarmet. Du trenger ikke bytte ut all jorden hver sesong, dersom du tilfører næring og jordforbedring.

* Kan du holde noen plussgrader gjennom vinteren, blir drivhuset et godt overvintringssted for følsomme vekster som rosmarin, fiken og druer.

* La dørene stå åpne om sommeren, slik at bier og humler kan komme inn for å pollinere. Sett gjerne inn noen bie- og humlevennlige vekster, for eksempel blomstrende bergmynte (oregano) og oljemynte.

Planlegg drivhuset ditt

* Skal du bruke drivhuset som uterom eller til dyrking, eller begge deler? Ha dette klart for deg før du begynner å planlegge huset i detalj.

* Hvilket materiale skal drivhuset bygges av? Sprosser av tre er vakkert, men krever vedlikehold, mens aluminium bare må vaskes. I tak og vegger er glass er pent, mens kanalplast (polykarbonatplater) isolerer bedre og skjermer mot sterkt sollys. Mange kombinerer materialene, slik at de har kanalplast i taket og glass i veggene.

* Hvilken størrelse trenger du? Minst ti kvadratmeter kreves for at inneklimaet ska bli bra. Bygg heller for stort enn for lite.

* Drivhuset kan plasseres direkte på underlaget, eller du kan støpe gulv. Et støpt gulv er lettere å holde rent, men krever at alt dyrkes i potter.

* Vurder også om huset skal ha sokkel, det gir best stabilitet. I tillegg løftes huset litt opp fra bakken, noe som vil se penere ut.

* Få vekster vil ha mer enn 30 plussgrader – og selv når det ikke er så varmt, kan det være nødvendig å skifte ut luften. Størrelsen på luftevinduene bør tilsvare ti prosent av gulvarealet. Automatiske vindusåpnere finnes ofte som tilvalg.

Kilder: Geir Nagelsen i Gartnerteknikk, Felleskjopet.no, dromhemochtradgard.se, olda.nu.

Plassering av drivhus

* Det anbefales å plassere veksthus solrikt og samtidig mest mulig i ly for vind. Skygge kan være behagelig i et uterom, men solfylt plass er bedre for dyrking. En langside mot sør er optimalt.

* Unngå å sette opp drivhuset i nærheten av store trær eller vekster. Ved sterk vind kan det brekke av deler av greiner som kan føre til skade.

* Skal du ha innlagt strøm og vann, bør dette tas med i vurderingen av hvor det er best å sette huset. Nærhet til vanntønne eller vannkran er bra dersom du ikke har vanningssystem. Et veggmontert veksthus passer i en liten hage.

* Pass på at du holder deg innenfor gjeldende regelverk for oppføring av bygg. Du kan sette opp et drivhus på inntil 50 kvadratmeter uten å søke, men bygget må være minst én meter fra tomtegrensen og fire meter fra offentlig vei.

(Kilde: Geir Nagelsen i Gartnerteknikk og Felleskjopet.no)

Les flere hus&hage-saker her