Marie Jacobsen er vernepleier og har sin egen podcast «Singelkrisa».
«Nei, men Marie du er så sosial du … så du klarer deg» Nei det er akkurat det jeg ikke gjør!
Jeg er 28 år, har fast jobb, er godt likt og er full av glede, men jeg er SINGEL. Nyttårsaften er for meg utrolig sårbar. Jeg blir nesten «aldri» invitert på fest/sammenkomst denne kvelden. I hvert fall ikke de siste sju årene.
Men hvorfor er det slik? Vil jeg som er singel ødelegge kvelden? Er det for mye med en ekstra rundt bordet? Er det ikke stoler nok? Hva faen er problemet? Går det virkelig ikke an å invitere single?
Jeg er så heldig at jeg jobber innen helse, så derfor har jeg valgt å jobbe på nyttårsaften for å unngå avvisningen. Jeg tjener veldig gode penger denne kvelden, men penger er ikke alt.
Jeg er veldig sosial og utadvendt, men jeg har ingen stor og fast vennegjeng. Men jeg har heller en venn her og der . Og dette straffer seg på en dag som denne. Jeg tør nesten ikke tenke på hva som vil skje når vennene mine får barn. Da blir det vel slik at barna skal leke sammen med venneparets barn.
Jeg begynner å lure på om de virkelig er mine rette venner? Men samtidig er det trist at man skal forlate dem selv om dem er i et forhold.
Men det tristeste er at det går utover på selvfølelsen min. Er jeg ikke god nok sammen med andre par?
Av og til blir jeg «bestilt» til fester utpå kvelden fordi de trenger en klovn. Og jeg kommer selvfølgelig med en gang. Men jeg blir ofte ikke invitert i utgangspunktet den kvelden, fordi de skal ha parmiddag.
LES MER: Marie har vært singel i sju år – her snakker hun om sex, sjekkeapper og jakten på en mann
Jeg bor alene på mitt andre år, jeg føler meg ensom og dette forteller jeg til mine venner. Deres svar er; «Du må lære deg å kose deg i ditt eget selskap». Da må jeg le litt, jeg reiser ofte alene ut i verden. Jeg lager biff og poteter til meg selv en lørdag, med noe rødt i glasset. Men når jeg sitter alene kveld etter kveld, kanskje 20 dager i måneden om du trekker i fra kveldsvaktene mine, blir det selvfølgelig ensomt.
Når jeg kommer hjem er det ingen der, ingen å se film med eller krangle med. Heldigvis har jeg snapchat. Men jeg tror på den tanken at mennesker ikke er ment til å bo alene. Dette skal jeg gjøre noe med. Men jeg vet at dette gjelder ikke bare meg.
Mine kjærestevenner elsker å være alene – ja selvfølgelig fordi de er med kjæresten hele tiden og synes det er godt å ha noen dager fri. Enkelte av mine venninner lager ikke middag til seg selv når deres halvdel er bortreist fordi de orker ikke å lage middag alene.
Jeg føler meg handikappet. Fordi jeg ikke passer inn i samfunnet på en dag som denne – fordi jeg er singel .