«Det er noe som skurrer i Trondheim». Overvik-saken, Kastbrekka, Miljøpakken… I Adressa har vi i det siste sett flere reportasjer om politiske beslutningsprosesser om byutviklingen i Trondheim.

Det virker som om disse beslutningene er basert på at noen har snakket sammen i lukkede rom heller enn å være en konsekvens av åpen dialog med berørte parter og innbyggere.

Her er det på sin plass å stille spørsmål ved om det er slik samfunnsinteressene best ivaretas.

På Røft Rôtisseri i Trapphuset er det lov å spise med fingrene. Sjekk ut menyen her (sponset lenke)

Det skjer mye i Trondheim for tiden. Skal det bli storhall på Nidarø eller ikke? Alpinanlegg på Gråkallen eller skal vi ha uberørt natur? Hva skal skje med Nyhavna? Hvor skal campus ligge? Hvordan organisere kollektivtrafikken?

I disse prosjektene kreves det selvsagt fagkompetanse for å komme fram til gode og trygge løsninger. Vi trenger representanter fra ulike interesseområder som kan bidra med bredde og viktig ny kunnskap: arkitekter, næringslivsrepresentanter, sosiologer og økonomer.

Men trenger vi ikke også noe mer? Er det ikke noen som mangler i disse diskusjonene?

De som ofte ikke vises eller høres i disse diskusjonene er kvinnen og mannen i gata – altså innbyggerne! De som faktisk må leve med de beslutningene som politikerne tar. For hvem er det som har kunnskap om byen? Hvem skal skape visjonene for Trondheim? Hvem skal bestemme hva som er viktig, mulig og ønsket? Og hvem er det som nå har rett og mulighet til å delta?

I tillegg til den nødvendige fagkompetansen, mener vi at vi må jobbe aktivt for å få innbyggerne i Trondheim med i disse prosessene hvis vi skal finne de beste ideene og løsningene.

Trondheim kommune har som mål å involvere innbyggerne i byutviklingen og det skjer mye positivt. Byutviklingsdebattene på folkebiblioteket er et eksempel, debatter i Adressa et annet. Det er lett å avfeie gjennomsnittsinnbyggerne som lite interesserte og at de aldri møter opp på slike møter, men kan det tenkes at vi må gjøre det på andre måter? Hva kan vi gjøre for å involvere flere og andre aktører? Hvordan innhente ideer og meninger fra folk flest? Vi har valgt å se på eksempler fra andre byer i Europa.

I Berlin stemte innbyggerne i en folkeavstemning for å bevare den tidligere flyplassen Tempelhof som friområde.

En «Charta for deltakelse» sikrer innbyggernes videre deltakelse i planprosessene om hvordan friområdet skal utformes. Her fokuseres det på et likeverdig samarbeid mellom myndighetene og innbyggerne. I samarbeid med engasjerte innbyggere organiserte senatsforvaltningen i Berlin dialogmøter og opprettet en online-plattform hvor alle kunne komme med ideer for utviklingen av området. I en «deltakelsesboks» på selve området kunne folk så kommentere forslagene. Og kanskje det mest interessante: i tillegg jobbet de aktivt og oppsøkte grupper som manglet i prosessen: pensjonister, barn og ungdom, mennesker med funksjonshemning og mennesker med migrasjonsbakgrunn.

I Madrid har det i de siste årene vært en eksplosjon av borgerinitiativer. Folk ønsker å omstrukturere byen og utforske muligheter for et annet forhold til byen.

Det er nabolagsprosjekter hvor ledige bygninger har blitt forvandlet til kulturelle sentre. Og gjennom byens urbane parsellhagenettverket har tomrom i midten av byen blitt omgjort til parsellhager. Urban dyrking handler ikke bare om å dyrke grønnsaker, men å lære om og engasjere seg i hva en by kan være. Gjennom en serie av workshops har initiativet samlet innbyggere, aktivister, kommunalt ansatte, arkitekter, antropologer, og kulturprodusenter for å problematisere de ulike urbane opplevelsene. Dette initiativet utforsker hvordan man etablerer nye relasjoner mellom myndighetene og innbyggerne for å skape nye former for styring.

Prosesser som er inkluderende er også krevende å gjennomføre. Og vi må faktisk bruke ressurser på det. Men Trondheim får mye igjen.

Det kan jo ikke være slik at det er kun politikere eller de som tilhører et bestemt fagområde, alene, som skal definere hvordan Trondheim skal bli i framtiden!

Trondheim står overfor spennende utviklingsprosesser i fremtiden. Vi blir flere innbyggere og byen har ambisiøse mål om å være en grønn, bærekraftig, trivelig og attraktiv by. Disse målene kan ikke nås uten at flere av byens innbyggere bidrar og involveres. Derfor bør Trondheim sette i gang andre prosesser. Kommunen og innbyggere må lære å samarbeide på nye måter.

Innbyggere bør ikke bare involveres for å kommentere på forhåndsdefinerte problemstillinger. Det må være et likeverdig samarbeid. Vi må skape visjoner sammen. Akkurat nå er det et stort engasjement i Trondheim både i byutviklingsdebatter og i de mange små prosjektene (urbane hager, nærverksteder, matdeling, bildeling etc.) rundt omkring i byen.

Hvis innbyggerne derimot får følelsen av at beslutningene tas av de samme aktørene i lukkede rom, kan det fort skje at folks engasjement forsvinner.