Jeg viser til tidligere artikler publisert i Adressa i 2019 om Trondheim kommunes (heretter kommunen) vedtak om varig stenging av Gnist Trøa. Barnehagen klaget på vedtaket, der kommunen selv behandlet klagen. Kommunen opprettholdt, ikke overraskende, egen vurdering. Klagen ble videresendt til Fylkesmannen i Møre -og Romsdal, som opprettholder vedtaket om varig stenging fom 1.3.2020.
Moralsk betenkelig
Fylkesmannen sendte ut pressemelding den 30.11.19, før alle Gnist-ansatte og vi som foreldre ble informert. Flere ansatte var på jobb da pressemeldingen kom, og hadde ansvar for barna når den potensielt traumatiske beskjeden ble publisert. Prosessen rundt eventuell stenging har vært psykisk stressende for både ansatte, barn og foreldre ved Gnist Trøa.
Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Camilla Trud Nereid, har flere ganger kommet med offentlig kritikk av barnehagens ansatte og pedagogiske praksis, uten at de berørte har hatt mulighet til kontradiksjon, som i seg selv kan være ærekrenkende.
I tillegg er kommunen tilsynsmyndighet på en arena der de selv er aktør, og har behandlet klage på eget vedtak, der man med noe selvinnsikt burde innsett å være inhabil.
Jeg berømmer de Gnist-ansatte, som hver barnehagedag møter meg og barnet mitt med godt humør, nysgjerrighet og positivitet. De evner åpenbart å skape en flott og stimulerende dag for barnet mitt, da hun gjerne vil til barnehagen og viser normal og god utvikling.
Skylapper og tunnelsyn
Kommunen mener «barnehagen ikke har satt inn tilstrekkelige tiltak for å forebygge og hindre nye uheldige hendelser, og at det har vært flere tilfeller der barn har blitt kraftig forslått (av andre barn) eller at barn har blitt utsatt for krenkelser».
Jeg er godt over gjennomsnittet beskyttende ovenfor barnet mitt; har perfeksjonistiske krav til evt barnepasser, kvalifiserer nok til både «løvemamma, hønemor og curlingmamma», samt at jeg vanligvis catcher når hun har feber før temperaturmåleren slår ut. Likevel føler jeg meg trygg på at barnet mitt er trygt ved levering i barnehagen.
Fra kommunens egne barnehager har jeg hørt om fall fra utkikkstårn, flere tilfeller der barn biter barn, andre får frostskader pga utesoving i 15 minus og blir hentet med ambulanse på grunn av skader.
Kommunen har også ansvar for skolene i Trondheim. Trud Nereid har selv erkjent at vold og trusler i flere av skolene i Trondheim er et problem (Kronikk i Adressa 12.9.18). Det er ingen grunn til å tro at dette er endret i dag. Disse skolene blir ikke stengt, til tross for vedvarende mobbing og krenkelser mot elever.
Troverdighet og selvinnsikt?
Kommunens kritikk av barnehagens fysiske lekemiljø, ser jeg som et desperat og usaklig argument for å stenge barnehagen. Gnist Trøa har luftige og relativt store rom, inkl eget rom forbeholdt fysisk utfoldelse for barna, inngjerdet veranda med drivhus på taket, fotballbane og gåavstand til Bymarka. Av de titalls kommunale barnehagene jeg har besiktiget, i jakt på den beste barnehagen for barnet mitt, er det vanskelig å finne barnehager i nærområdet med utendørs lekeareal som matcher Gnist Trøas. Ett unntak er Gnists egen barnehage på Tiller og Granåsen barnehage.
Kommunen mener barnehagen «ikke evner å endre den pedagogiske praksisen, og at praksisen virker tilfeldig». Når man kjenner sitt fag og årsplanen, kan man være fleksibel og tilpasse den pedagogiske praksisen avhengig av hvor barn som er tilstede, utevær og temperatur og «tilfeldige hendelser», etc. Kommunens vurdering av egen veiledningskompetanse, og konkrete beskrivelser av hvilken veiledning som er gitt, er fraværende og fremgår ikke i rapporten fra Fylkesmannen.
Forutinntatt situasjonsforståelse
Kommunens «observatører» i barnehagen skal ikke snakke med eller gi respons på henvendelser fra barna. De skal kun notere negative og kritikkverdige episoder de observerer, og gripe inn i eventuelle situasjoner der det er fare for liv og helse. For tilsynsmyndigheten er notatene «sannhet», og utgjør en stor del av begrunnelsen for vedtak om stengning. I møte med foreldrene, og med flere Gnist-ansatte til stede, oppfordret kommunen egne «observatører» å søke jobb i den nye barnehagen, som skal ta i mot barna fra Gnist. Om Gnist ikke stenges, blir jobbmarkedet dermed betydelig innskrenket for «observatørene», som åpenbart noterer så blekket spruter.
«Førstemann til mølla» og utpsyking fra kommunen
Kommunen har ansvar for å skaffe barnehageplass for barna, dersom Gnist Trøa stenges. Den «nye» barnehagen, Myrskogen, som er tiltenkt dette formålet, har ikke plass til alle barna. Øvrige kommunale barnehager i vårt nærområde er fulle. «Førstemann til mølla» i kombinasjon med at barnehageplass er et nødvendig gode for de fleste familier, er sikker oppskrift til kamp om barnehageplassene. Min opplevelse er at de fleste foreldre som per nå har barn i Gnist Trøa, ønsker å beholde barnehagen, men blir tvunget til å vurdere bytte i frykt for å stå uten plass etter 1. mars.
Jeg opplever Tilsynsmyndigheten i kommunen som steil og rigid i dialogen med foreldrene, der de enten mangler vilje eller evne til å lytte til brukermedvirkning, eller ikke evner å innse egen feilvurdering.
Kaja S. Haugen
Kravstor, men svært fornøyd mor til barn i Gnist Trøa