Vi kjenner alle mennesker som vi føler lykkes mer enn andre mennesker, og som vi sammenligner med oss selv.
Venner og bekjente som får interessante muligheter, realiserer egne drømmer, vinner konkurranser, drar på spennende reiser eller rett og slett virker lykkeligere enn oss selv.
Så kan man spørre seg selv – hvorfor er det slik? Er det flaks, skjebne eller rett og slett genetikk? Er det tilfeldigheter som gjør at enkelte mennesker tilsynelatende lykkes mer enn andre?
Jeg sier tilsynelatende fordi når vi betrakter denne typen mennesker, så kjenner vi som oftest ikke hele historien. Og det er meget sannsynlig at det ligger år med prøving og feiling, utvikling og trening, og ikke minst – mange forsøk på å nå mål – som ender, nettopp i, mislykkede forsøk.
Men de mislykkede forsøkene hører vi ofte ingenting om.
Jeg vil trekke frem flere mennesker som jeg beundrer på ulike måter. Fellesnevnerene er initiativ og gjennomføringsevne. Det er veldig mange som snakker om “alt det de skulle ha gjort om de bare, dersom at, hvis at, osv” – som har drømmer, men som ikke evner å ta steget ut å realisere dem. Det er selvsagt flere årsaker til det – men en av dem er nok at man er redd for å mislykkes.
Gjennomførere er ikke redde for å mislykkes. De er naive, uredde og ambisiøse på egne vegne. Noen tør ta risiko på vegne av andre også – da de har ganske sikkert gjort øvelsen i å utfordre seg selv så mange ganger, at de vet at det går bra – de lander på begge beina til slutt uansett. Det ordner seg.
Når du har “gått på trynet” uttallige ganger – så tåler du en til – og da er du alltid et steg nærmere suksess – for på et eller annet tidspunkt må det løsne?
Idar Vollvik er en slik som aldri gir opp – vi har jo alle fulgt med på hans opp- og nedturer. Petter Stordalen er en gjennomfører – han har også gått på trynet så det holder, det har han sagt sjæl. Nils Petter Nordskar er også en seriegründer med gjennomføringsevne – selv er jeg fremdeles i sorg over at hans magasin Ideer ikke fikk livets rett (av ulike årsaker – feil tidspunkt, er ett av dem).
“You can´t win them all” – sa Nils Petter da.
Jeg vil trekke det enda nærmere meg og Trøndelag – Anne Morkemo (gründer av PramPack og Ågot Lian) er også et slikt menneske – med stor drivkraft og en enorm gjennomføringsevne – hun gir seg faen ikke.
Roar Svenning (medgründer av Stokkøya Sjøsenter – og med Bygda 2.0 under oppseiling) har stått standhaftig gjennom år med nytenkning og utfordrende ideer – og viser stahet og gjennomføringskraft. Han har også gått på trynet. Men reiser seg og starter på nytt.
Emil Eide Eriksen er en sta jævel. Som satte seg ned i en robåt og rodde over Atlanterhavet for ett år siden. Da har du et tankesett og en gjennomføringsevne utover min forstand. Hva annet kan den mannen få til da? Alt mulig, tenker jeg.