«Vi Invalide» har nå eksistert i over to år og vi jobber med å synligjøre oss usynlige som ut fra våre liv og funksjonshemminger må leve et stille liv som voksen ungdom av ulike grunner. Selv om vi gjerne skulle ha flydd rundt som andre gjør, så lar det seg ikke gjøre, slik vi er født.

Hvorfor? Disse grunner kan være tilgjengelighet, ikke noen som kan hjelpe, tilbud som krever litt mer, vår funksjonsnedsettelse, budsjetter, åpenhet, tidspress, når på døgnet, sykdom, helse og mange andre årsaker.

Vi Invalide består i dag av: Marianne Knudsen (foreslått bl.a. til Årets Trønder for sin innsats for samfunnet, funksjonshemmede og politikk), Lennart S. Røsten (Student på NTNU og samfunnsengasjert), Thomas Mittet (musikk student), Frode D. Angelsen og Svein Røsten.

Så oppdager vi at det finnes mennesker utenfor systemet og de normale regler for hva vi skal kunne oppleve og delta på. At det finnes noen som tenker på oss, og som ønsker å la oss få vise at vi kan. Vi vil gjøre masse, masse bare vi får litt rettledning og hjelp underveis.

Dette var starten på «Vi Invalide», da Betty Stjernen satte i gang prosjektet og lot alle blomstre med sin sangstemme og spre glede og en virkelighet som lot seg gjennomføre. I løpet av kort tid sang vi melodier vi aldri hadde drømt om. Vi fikk føle at vi var noe, at vi kunne noe annet enn å kjøre rullestolen vår. Nå kunne vi bruke våre kreative krefter til noe. At vi rett og slett nærmet oss et liv andre lever som normalt

Denne følelsen er helt magisk å oppleve og vi vil gjøre dette så lenge vi kan gjøre det i forhold til vår egen kropp.

Samtidig viser det et samhold blant mennesker, samarbeid, interesse og det å ta seg tid og skape noe sammen på tvers av funksjonshemninger, friskhet og det å være annerledes i kroppen.

I en av sangene som Marianne synger er teksten «Jeg vet det bare er kroppen» sier mye om akkurat dette. Det å føle dette er også helt spesielt, når vi opplever at de som deltar gjør dette for at de har lyst, og ikke for penger heller heder. Vi nevner Børge Pedersen, Berit Hassel, Erik Arnøy og mange mange flere.

Vi håper så mange som mulig tar del del i «vår glede og kamp» i en hektisk julestri hvor det er lett å glemme eller skynde seg forbi de som «sinker» trafikken og køene.

Den amerikanse musikeren Tim Scott skrevet har skrevet en meget spesiell låt til oss som heter: Dream my Dream som nettopp sier så mye om hva vi tenker, ønsker og drømmer om.

Lederen av Nidaros bluesfestival Jan Engen deltok på en konsert med oss, og han ble trollbundet og fikk hakeslepp av de følelsene som dette rørte ved. Og etter konserten ble det umiddelbart skrevet kontrakt om at Vi Invalide skulle åpne Nidaros bluesfestival med 4 låter.

Helt utrolig og uventet. Vi gleder oss igjen.

La oss sammen synliggjøre at det går an bare man tenker litt nytt, har noen som bryr seg og at man kan hvis man vil når det legges litt tilrette og man lar tiden gjøre oss gode sammen.

Vi har i hvert fall fått et nytt pust i livet som gir oss veldig veldig mye, og ber andre med funksjonshemming gjøre og delta på noe liknende. Det finnes alltid noen ildsjeler som gledes enda mer med å kunne være til hjelp og jobbe sammen i en slik gruppe.