Formålet med Bo- og aktivitetsplikten (BoA) er å gi voksne med nedsatt funksjonsevne tilpasset bolig og aktivitetstilbud. Det skal gi dem muligheten til å leve et fullverdig liv, samt lette trykket på de pårørende. Tilbudet har dessverre blitt dårligere de siste årene fordi de har blitt nedprioritert i budsjettene.
Tilskuddene kommunen gir BoA er kun 86 prosent av snittet av de 10 største kommunene i Norge. Det er for dårlig.
Onsdag 22. mai var det nok en demonstrasjon i Trondheim mot nedprioriteringen av BoA. Beskjeden fra brukerne og pårørende er helt tydelig; nå er det nok! Det gjelder faktisk livet.
Siden 2009 har tilskuddene til Bo- og aktivitetstilbudet blitt holdt på samme nivå. Dette til tross for et stadig økende antall personer som har behov for hjelp. Ventetidene på å få bolig er lange og det bygges kun 40-50 boliger i året. Behovet for boliger dekkes ikke med dette. Samtidig har aktivitetstilbudet blitt svekket.
Enkle arbeidsoppgaver som tidligere har blitt utført av brukerne av BoA, har nå blitt flyttet til ordinær drift. Det fører til at mange havner på uføretrygd helt unødvendig. Ikke bare gir BoA mer livsglede til brukerne, det gir også store verdier tilbake til samfunnet. Vi blir et rikere samfunn fordi vi får inn nye perspektiver og samtidig får vi flere i arbeid.
Hjerteskjærende
Det er hjerteskjærende å høre historiene til enkelte brukere og pårørende. Hjelpen og støtten de så sårt trenger, kan de ikke få fordi Arbeiderpartiet har prioritert prestisjeprosjekter istedenfor å gi BoA nok penger til at de kan gi alle som trenger det et godt tilbud. Høyre har i sitt budsjett uttrykt et ønske om å bruke 100 millioner på å styrke og å bygge opp BoA, i motsetning til de 80 millionene Arbeiderpartiet har satt av. 80 millioner vil ikke være nok til å styrke tjenesten, noe som trengs så sårt.
Ikke bare brukere og pårørende sliter. Lav bemanning og mange ekstravakter er bare en liten del av utfordringene de ansatte møter i sin hverdag. De som jobber i tjenesten ønsker å hjelpe så godt de kan, men den lave bemanningen er en hindring i deres hverdag.
Alle har rett til å leve et fullverdig liv. Om man har behov for ekstra tilrettelegging, så skal man få det. Det er helt uakseptabelt å snu ryggen til de som trenger oss mest!