Foto: Joakim Halvorsen

En hendelse som kommer til å få uante følger for svært mange mennesker langt inn i framtida! Etter en uke med åpen fortvilelse og meningsløshet fikk vi en foreløpig avslutning ved at familien til Ari Behn og Kongehuset åpnet bisettelsen for alle.

Overføringen fra Oslo Domkirke er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Ved sin åpenhet og vilje til å lukke andre inn i fortvilelse, sorg og sårbarhet sto både Aris familie og Kongehuset fram som utrolig kraftfulle symboler og eksempler. Her var det gjenkjennelse, styrke og håp å hente for alle som har opplevd, eller kommer til å oppleve, noe av den samme avmektige fortvilelse og meningsløshet.

Det ble åpnet for et bedre kjennskap til han som etter å ha slitt lenge, gikk inn en boble hvor mørket var så tett at døden ble løsningen foran livet. Angsten for livet vant over angsten for døden. Det var ikke engang plass i boblen for de som stod han aller nærmest og som han elsket over alt.

Det er fulle hus for tiden, og vi anbefaler sterkt å booke bord på forhånd! Dessverre må vi ofte avvise hyggelige gjester i døren. Ring oss mer enn gjerne, eller send en mail til booking@trollrestaurant.no 😃

Posted by Troll on Måndag 19. juli 2021

Vanskelig å finne ord

Jeg har vanskelig for å finne ord når det gjelder Maud Angelicas tale til sin pappa og har aldri før hørt eller vært vitne til noe lignende av et så ungt menneske. Vi fikk åpent se inn i en ung sjel breddfull av følelser: sorg og savn, bunnløs fortvilelse, sinne, beundring og takknemlighet.

Jeg hadde i denne stunden en sterkt følelse av å stå på hellig grunn! Hun uttrykte seg med en ekthet og klarhet som tok pusten fra meg. Hennes henvendelse til andre som er i fortvilte situasjoner om å være åpen og søke hjelp vil stå seg svært, svært lenge.

Vi aner i dag ikke rekkevidden av Maud Angelikas ord og situasjonen de ble fremført i, og jeg er sikker på at svært mange av oss kan slutte seg til Fabian Stang og Haddy Nijes kommentar: «Dette reddet liv!

Den siste uka har også til fulle vist at Kongehuset ikke har utspilt sin rolle som lim i nasjonen og som en stadig konstruktiv kraft ved alvorlige og avgjørende hendelser i samfunnet.

Det er også tankevekkende at Kirken i vår sekulariserte tid naturlig står fram som en mektig samlende og beskyttende kraft for land og folk. Når Kirken åpner sine dører ved alvorlige og avgjørende hendelser, strømmer folk til i dag som før opp gjennom historien.