Nå er det ni år siden jeg leste artikkelen som forandret meg på mange måter. En artikkel som omhandlet en blodanalyse av en gruppe testpersoner hvor det ble lett etter skadelige kjemikalier fra kosmetikkprodukter.  Jeg visste ikke den gang at det jeg leste skulle få så stor betydning i mitt eget liv.

Resultatene uroet meg, det var første gang jeg leste om parabener og mineraloljer.  Da jeg fant de samme ingrediensene i produktene jeg brukte daglig , vekket det både nysgjerrighet og et behov for å vite mer Kunnskapen jeg fikk førte til en opprydding i hyllene mine og mange produkter ble kastet.

Jeg visste ikke den gang at det jeg leste skulle få så stor betydning i mitt eget liv

Men hvor kunne jeg kjøpe kosmetikkprodukter uten skadelige kjemikalier?  Det fantes knapt økologiske produkter å få kjøpt i Norge på den tiden. Både i Danmark, Sverige, Tyskland og Frankrike kom det stadig flere økologiske kosmetikkmerker på markedet, men ikke i Norge. For 5 år siden startet tanken: Hvorfor ikke gjøre noe selv?

Tiden var ikke moden for egen satsning, men for tre siden fikk jeg anledning til ta tak i ideen. Way of Living var i sin spede oppstart.

I dag har jeg vært på frokostmøte hos banken min hvor temaet var ”bygg nettverk – utvikle bedriften” din og strategisk ledelse.  I utgangspunktet så kjent så kjent,  men i fasen jeg har vært i det siste året – litt glemt og ledelse har vært en del av oppgavene mine i tidligere jobber men nå fikk jeg en aha-opplevelse, en liten vekker.

Jeg var så utrolig stolt og glad i fjor da jeg var ferdig med forretningsideen, visjonen, markedsplanen, kapitalbehov, finansieringsplan og budsjettet.   Det utrolig vanskelige budsjettet som startet friskt, men som ble jekket ned noen hakk etter hvert.

Jeg var så utrolig stolt og glad i fjor da jeg var ferdig med forretningsideen, visjonen, markedsplanen, kapitalbehov, finansieringsplan og budsjettet.   Det utrolig vanskelige budsjettet som startet friskt, men som ble jekket ned noen hakk etter hvert.

Første utkast til budsjett var vel mer realistisk i tredje driftsår enn i oppstartsåret.  Men det er vel optimismen og positiviteten som er årsaken til at gründeren kaster seg utpå og setter alle kluter til.

En gang gründer alltid gründer. Jeg har forsøkt begge deler, både tryggheten en godt betalt jobb gir og utryggheten ved å etablere noe selv.

Fasinasjonen, troen på ideen og det å skape noe. Ønsket om å bygge opp noe, skape et livsverk og jobbe for meg selv og tjene penger. Det er dette vi gründere flyter på i perioden før vi tar det store skrittet og virkelig gjør det – hopper uten redningsbøye.

Kanskje er det spenningen eller kanskje selvpiningen? Hvem vet, men spenningen kan fort bli til selvpining rett etter avgjørelsen om å starte opp er tatt.  Alle positive budsjetter, den knadde markedsplanen, blir det slik jeg har tenkt?

Tankene før jeg legger meg, tankene når jeg våkner, får jeg det til og vil jeg tjene penger?

Så er det gleden, den første gangen jeg sa firmanavnet da telefonen ringte, litt sjenert til å begynne med.  De første produktene, responsen fra familie og venner, produktene oppstilt i hyllene, bestillingslister med logo, roll-ups med tekst og bilder, pakketapen med logo, nettsiden så utrolig delikat, den første bestillingen.

Ja det var nesten som julaften.  Jeg ble litt giret denne perioden, verden var herlig, bedriften en suksess og jeg skulle erobre hele Norge og verden med.

Neste morgen kommer tankene og utryggheten tar plass igjen.  Så er ikke verden like positiv og optimismen blir pessimisme noen timer.   Nettbutikken blir sjekket hvert 15. minutt, er det kommet bestillinger?

Positiviteten og pessimismen skifter plass ettersom bestillinger kommer eller uteblir, men etter hvert flater disse omskiftelige svingningen ut og jeg tar dagene som de kommer.

Strategisk ledelse hadde jeg ”glemt” litt i min travelhet. Bygge nettverk, ja det var før det.  Tiden strekker ikke til.  Men nå skal jeg på trening og jeg vet det venter en deilig middag når jeg kommer hjem.

Hilsen Bente G.