Vi møter Pia Pedersen på kontoret der hun spiller inn den populære podkasten Pia og psyken. På et teppe ved vinduet ligger Pelle og følger med på verden utenfor. I hundeår har han nettopp fylt 60. Pelsen til border terrieren har blitt sølvgrå, men øynene er store, klare og fulle av liv.

– I 11 år har jeg gruet meg til øyeblikket da jeg må la ham slippe taket i livet, sier Pia. – Jeg håper bare at jeg er villig til å gjøre det som er best for ham når den dagen kommer.

Venner for livet

Pelle er langt fra det første kjæledyret i 51-åringens liv. De lever alle i minnet, fra kaninen Kanel til undulaten Fritjof og den gylne, kontaktsøkende katten Oscar, som fikk en spesiell betydning etter at faren døde brått av hjertesykdom i 2003.

– De to elsket hverandre, forteller hun. – Om morgenen luktet det alltid etterbarberingsvann av Oscar fordi pappa måtte kose med ham før han gikk på jobb. Etter at pappa døde, løftet jeg ofte opp Oscar og gråt inn i pelsen hans. Det var der jeg var aller nærmest faren min.

Image with visual paralax effect

BESTEVENNER: Pia Pedersen og border terrieren Pelle har vært gjennom mye de siste 11 årene. – Dyr snakker rett til følelseslivet vårt, sier hun. FOTO: Laila Winther / privat / FOTO: Laila Winther / privat /

Mellom den gang og nå har livet bydd på flere skjær i sjøen, forteller Pia. Men i 11 år har Pelle vært der. Som en venn, en turkamerat og en samtalepartner.

– Til ham kan jeg si ting ingen andre forstår, sier hun. – Kanskje nettopp fordi de slitsomme ordene ikke står i veien.

Ta sorgen på alvor

Gjennom mer enn 100 podkast-episoder om psykisk helse har Pia tatt for seg mange av livets tyngre temaer. Som emosjonelle støttespillere kan kjæledyr være uunnværlige, sier hun.

– Dyr snakker rett til følelsene våre, uten kompliserte omveier. De forholder seg til deg uten å dømme, uten å vurdere. Det er derfor Pelle er det tryggeste vesenet jeg har i mitt liv. Jeg trenger ikke noe forsvar sammen med ham.

For mange kjæledyreiere kan dette båndet være sterkere enn noe mellommenneskelig forhold. New England Journal of Medicine publiserte i 2017 historien om en kvinne som etter kjæledyrets død opplevde «broken heart syndrome», en akutt tilstand der sorgen midlertidig manifesterer seg som fysiske symptomer på et hjerteinfarkt. Pia oppfordrer alle – foreldre spesielt – til å ta følelsene man opplever etter et slikt tap på alvor.

– La barnet få lov til å sørge. Vis dem at sorg ikke er farlig, at følelsene deres er viktige, og at det er plass til dem alle sammen. Barnet kommer uansett til å møte død og sorg senere i livet, sier hun.

Image with visual paralax effect

SISTE AVSKJED: Å inkludere barna i avlivningen av et kjæledyr kan gi dem en god måte å si farvel på, gitt at de selv ønsker det. Mange veterinærer tilbyr dette som en hjemmetjeneste. FOTO: Shutterstock / NTB Scanpix / FOTO: Shutterstock / NTB Scanpix /

Verdien av å lytte

Hun får støtte av Rune Flaaten Bjørk, barne-/ungdomspsykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO). Siden hunden Tinka ble del av familien i november 2017, har han selv opplevd hvor sterkt båndet mellom mennesker og dyr kan være.

– Jeg er overrasket over hvor viktig hun har blitt for oss på kort tid, forteller Rune. – Kjærligheten som frigjøres i kroppen når jeg ser døtrene mine leke med Tinka på stuegulvet, er sterkere enn forventet. Jeg tror vi lett kan undervurdere sorgen vi sitter igjen med når kjæledyrene våre dør, sier han.

Sorg utspiller seg svært individuelt for både voksne og barn, påpeker Rune.

– Unngå å se på barnets sorg som noe som skal «løses». Før i tiden tenkte man at sorgen varte i en viss periode før den ga slipp. Nå vet vi at den kommer i faser. Særlig barn kan befinne seg i begge ender av den emosjonelle skalaen med kort mellomrom.

Han oppfordrer foreldre til å snakke med barn om sorgen og fungere som forbilde ved å uttrykke egne følelser. Man bør på samme tid vite når man skal holde munn.

– Snakking kan ofte være overvurdert, sier han. – At man bare gjør noe sammen eller har fysisk kontakt, kan bety minst like mye. Som voksne har vi en tendens til å henge oss opp i at alt skal løses via dialog. Slik er det ikke for barn. Du kan ikke rasjonalisere vekk sorgen.

FIKK VALP: Psykolog Rune Flaaten Bjørk er selv hundeeier og far til to døtre. – Jeg tror vi lett kan undervurdere sorgen vi sitter igjen med når kjæledyrene våre dør, sier han. FOTO: Rune Flaaten Bjørk / Privat / FOTO: Rune Flaaten Bjørk / Privat /

Pia Pedersen kjenner seg igjen, og har allerede planlagt å sette av tid til å sørge når Pelle dør. At det i fremtiden vil komme nye kjæledyr, er hun ikke i tvil om.

– Om det blir en eller to hunder, en katt, en hest, en delfin – det vet jeg ikke ennå. Men jeg kommer alltid til å ha dyr i livet mitt. Sorgen man sitter igjen med når de dør, kan være overveldende, men for meg er det sånn at all gleden jeg får underveis, oppveier sorgen. Mange hundre ganger.

Fem råd når kjæledyret dør

1: Ikke undervurder sorgen

Å miste et kjæledyr kan være en overveldende opplevelse for både voksne og barn. Aldri avfei sorgen fordi det «bare» er snakk om et kjæledyr, og unngå å lytte til de som forteller deg dette. For mange utgjør relasjonen til kjæledyret et av de næreste forholdene i livet. Og husk: Det er aldri en tidsfrist for å komme over sorg, heller ikke for tap av kjæledyr.

2: Vær ærlig

For barn kan døden være enklere å forstå enn vage metaforer. Forklar derfor hva som skjer med kjæledyret, hvorfor det skjer, og hva de kan forvente seg fremover. Vær heller ikke redd for å vise egne følelser både før og etter at døden inntreffer. På den måten signaliserer du til barnet at sorg er en naturlig del av livet, og derfor ingenting å skamme seg over.

3: Inkluder barna hvis kjæledyret avlives

Hvis barnet selv ønsker det, ikke vær redd for å inkludere dem i kjæledyrets siste øyeblikk. Dette gir en tydelig forståelse av hva som skjer, at det ikke innebærer lidelse for dyret, og det gir alle muligheten til å si farvel på en god måte. Veterinærer tilbyr ofte avlivning som en hjemmetjeneste.

4: Lag et ritual

Betydningen av ritualer etter døden gjelder også for kjæledyr. For barn, spesielt, kan en minnestund bety mye i en tung stund. Sett sammen en bildebok, plant et tre sammen, eller skriv et avskjedsbrev i fellesskap. Hvis dyret begraves, inviterer gjerne venner og slektninger til å delta. Støtten fra flere kan gjøre en vond dag lettere.

5: Lytt til barnet

Å fortelle barnet om følelser er vel og bra, men det kan være like viktig å holde munn. For mange unge er det nok å få sagt noe høyt mens du lytter. Hvis barnet ikke vil snakke om det, vær varsom med å grave videre. Vanskelige temaer kan også være lettere for barnet å håndtere hvis man gjør noe sammen. Husk også at det som regel fungerer best å snakke om følelser på tomannshånd.