Snøskred var sterkt til stede i mediebildet da fire turister mistet livet i Tamokdalen i Troms 2. januar. I slutten av januar inntraff enda en skredulykke, denne gangen i Signesdalen i Vest-Agder. Dermed har totalt 67 mennesker omkommet i snøskred siden 2008. Redningsarbeider Tor Henrik Larsen slapp bare så vidt unna samme skjebne, under en skitur i 2001.

– Vi var to unge, uerfarne og skiglade gutter, forteller han på telefon fra hjemkommunen Voss. – I forkant av turen hadde det vært mye vind og snø i fjellet, altså typiske forhold for snøskred. Det var da vi krysset en stor snøflanke at hele henget løsnet. Jeg ble båret med og kastet ut over noen bratte klipper, men ble heldigvis ikke sittende fast. Der skredet stoppet, hadde kompisen min en arm fri, så jeg fikk øye på ham og gravde ham ut. Vi hadde rett og slett griseflaks, forteller Larsen.

Image with visual paralax effect

SMÅ MARGINER: Fra en snøskredøvelse ved Haugastøl, februar 2015. Blir du tatt av snøskred har du 15 minutter på å bli reddet før oddsen for overlevelse synker dramatisk. FOTO: Kjetil Brattlien, NGI /

Vi holder åpent! Vår flotte luftige uteservering bader i sol, og inne er vi drillet på godt smittevern. Ingen champagne...

Posted by Troll on Tysdag 1. juni 2021

Blir du tatt, har du tapt

I dag jobber Tor Henrik Larsen for Norsk Luftambulanse og har rykket ut til flere snøskred fra basen på Evenes. Disse oppdragene, forteller han, har sjelden en lykkelig slutt.

– Blir man begravd av et skred uten å bli funnet det første kvarteret, synker sjansen for å overleve dramatisk. I tillegg vet vi at mange som blir tatt, får store alvorlige skader selv om de blir raskt funnet, forteller han.

Larsen sier at folk flest er overraskende flinke til både å utstyre seg for snøskred og orientere seg om forhold. Det innebærer likevel alltid en risiko å bevege seg i områder med skredfare.

– Det viktigste er å ikke bli tatt i utgangspunktet, siden vi vet hvor liten sjansen for å overleve er hvis du først blir rammet. Hvis du først har blitt tatt, har du som regel tapt, sier han.

Følg med på helningen

Det dødeligste snøskredet i verdenshistorien fant sted i 1970, da et jordskjelv utenfor kysten av Peru utløste en 1000 meter bred masse av snø, stein og gjørme. 20.000 mennesker mistet livet da skredet rullet over landsbyene Yungay og Ranrahirca i opptil 350 kilometer i timen. 16 år senere, på den andre siden av kloden, forsvinner 31 norske ingeniørsoldater og tre beltevogner under en militærøvelse i Vassdalen. Bare 15 kommer opp av snøen med livet i behold. Ulykken – som førte til omfattende kritikk og rutineendringer – står fortsatt igjen som den verste forsvaret har opplevd i fredstid.

FJELLFRELST: Redningsarbeider Tor Henrik Larsen holdt selv på å bli tatt av snøskred under en topptur i 2001. Hendelsen har ikke satt demper på gleden han opplever i vinterfjellet. FOTO: Tor Henrik Larsen / privat /

– Selv med et relativt lite snøskred snakker vi om flere tusen tonn med snø som kan kaste deg nedover fjellsiden i hundre kilometer i timen, forteller Kjetil Brattlien, seniorspesialist på snø- og steinskred ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). – I møte med slike krefter har mennesker lite å stille opp med.

Brattlien har vært aktiv friluftsmann i 40 år, og er forfatteren bak «Den lille snøskredboka», utgitt i sin femte utgave i 2017. Det finnes mange tommelfingerregler rundt snøskred og overlevelse, men en av dem hever seg over alle andre, sier Brattlien.

– Alle problemstillinger i snøskredfaget har ett svar, og det svaret er riktig terrengvalg. Vi må velge turterreng som passer forholdene. Tøyer du denne strikken, må du regne med at den ryker på et punkt.

Det «riktige» terrenget kan være vanskelig å definere, og endrer seg stadig ut fra faktorer som nedbør, vind og temperaturstigninger. Men fremfor alt er det helningen som avgjør faren for å utløse et skred.

– Du er nesten alltid trygg i terreng slakere enn 30 grader. Dette er en fantastisk regel, fordi den er så enkel å følge. Vi kan måle mens vi er ute på tur og følge med på kart, sier Brattlien.

Image with visual paralax effect

Opp til oss

Av dødelige snøskred i Norge er nesten samtlige utløst av dem som selv rammes av det. Det er med andre ord ikke naturen som er problemet, sier Brattlien.

– Majoriteten som tas av skred, er menn i 40-årene som er på topptur med kompisene. Med andre ord er det snakk om personer som ofte etterlater seg både barn, koner, samboere og levende foreldre.

Selv om antall ulykker har gått noe ned de siste årene, forblir forekomsten høy i Norge med tanke på befolkningstall. Noen av ulykkene skjer selv om ting gjøres riktig, forteller Brattlien, men de fleste kunne vært unngått om vi var villige til å i større grad tilpasse toppturen etter forhold, ferdigheter og risiko.

– Fordelen i Norge er at vi har veldig mange terrengtyper å velge mellom når vi skal ut på tur. Det er med andre ord opp til oss om ulykker skal fortsette å skje eller ikke, sier han.

 5 snøskred-tips

1: Velg riktig terreng

Du er nesten alltid trygg i terreng slakere enn 30 grader. Vær ekstra forsiktig etter perioder med mye nedbør, vind eller kraftig temperaturstigning. Nettsiden skredkart.ngi.no og NGIs Bratt-app viser deg helningen på alt terreng i Norge. Følg med på varmsom.no for kontinuerlige oppdateringer om skredfare, og tilpass turen etter forholdene.

2: Gå alltid sammen med noen

Blir du begravet og fastlåst av et snøskred, har du rundt 15 minutter på å bli funnet. Etter det synker sjansen for å overleve dramatisk, noe som gjør det avgjørende å kunne bli reddet av en turkamerat. Når dere ferdes sammen, sørg for avstand mellom de ulike medlemmene av gruppen. På den måten reduseres oddsen for at alle blir tatt av skredet.

3: Ha med riktig utstyr

Om du blir tatt av et snøskred, må du ha utstyr som gjør at kameratene dine finner deg. Alle som ferdes i utsatte områder, bør ha med seg skredsøker, spade (av metall) og søkestang.

4: Ta et skredkurs

Research er vel og bra, men for ekstra trygghet anbefales det å gå på et skredkurs. Her lærer man seg grunnleggende skredkunnskap, bruk av utstyr, kart og varseltjenester. Du lærer også risikoreduserende tiltak som ferdselsmønstre i fjellet, avstand til kamerater og redning med skredsøker, søkestang og spade. Det er også viktig å trene på disse ferdighetene etter at kurset er avsluttet.

5: Vær villig til å endre planer

Uansett hvor lenge du har planlagt og gledet deg til toppturen, er det på ingen måte verdt risikoen å ferdes i skredutsatt terreng når forholdene er for farlige. Det er rikelig med vakker natur i Norge som ikke innebærer risiko for liv og helse. Husk alltid: Å komme hjem er også del av turopplevelsen.