– Jeg kunne ganske lite da jeg dro til banken første gang. Men jeg hadde forberedt meg godt, og hadde med en hel liste med spørsmål og et forslag til budsjett.

Julie Jahr var 24 år og klar for boligkjøp. Banken tilbød et lån på inntil 2,1 millioner, og hun begynte å lete etter leilighet.

Kanskje kan hun takke både familie og oppvekst på Romerike for at hun søkte seg til et område utenfor Oslo. På Rælingen, drøyt to mil unna hovedstaden, fikk hun en fin toroms for 2,42 millioner.

Pusset opp

Den første vinteren er på hell, og sollyset i ferd med å krype tilbake på verandaen. Stue og kjøkken er pusset opp og malt i en dyp grønn farge, med kjærkommen hjelp fra nevenyttige familiemedlemmer. Leiligheten har blitt en stilig og gjennomført hule, med selvpolert gulv og hjemmelagde lamper over kjøkkenbordet.

Bad og gang får vente.

– Jeg oppholder meg jo ikke så lenge der. Og det ser helt greit ut sånn som det er nå, sier Julie.

Tre av fire forstår
Bare tre av fire av de spurte i en ny undersøkelse om nordmenns kunnskap om finansielle tema forstår fullt ut effekten av å betale ned et boliglån raskt. Undersøkelsen er utarbeidet av Kantar TNS for forskningssenteret NORCE, med støtte fra Econa og Finansmarkedsfondet.

Til påstanden om at man totalt sett betaler mindre i renter på et lån med løpetid på 15 år enn for et tilsvarende lån med løpetid på 30 år, men at man betaler mer i måneden om man betaler ned lånet raskt, svarte 72 prosent at påstanden er riktig (korrekt svar), mens rundt 12 prosent mente at påstanden er gal. Hele 14 prosent visste ikke.

Blant dem som ikke hadde erfaring med boliglån, var det færre som svarte riktig (68 prosent) enn blant dem som har eller hadde hatt boliglån (74 prosent).

– Heldigvis er det slik at forståelsen for effekten av løpetid er høyere blant dem som faktisk har eller har hatt boliglån, enn blant dem som ikke har det, sier Ellen Katrine Nyhus, seniorforsker i NORCE.

– Likevel er det bemerkelsesverdig at nesten 24 prosent av dem som har eller har hatt boliglån, svarer feil eller »vet ikke» når de blir spurt om påstanden er riktig. Da kan en lure på om de forsto konsekvensene av lånekontrakten de skrev under på.

Erfaren og uerfaren

Blir de totale renteutgiftene for et lån lavest med 10, 20 eller 30 års løpetid? På dette spørsmålet svarte 5,1 prosent av mennene og 13,7 prosent av kvinnene »vet ikke».

Riktig svar er 10 år. 86 prosent av dem som har eller hadde hatt boliglån, oppga dette som svar, mens 74,5 prosent av dem som ikke hadde erfaring med boliglån, svarte rett.

Forskjellene på hvordan kvinner og menn forstår konsekvensen av lånets løpetid, ligner i grove trekk på forskjellen mellom folk med og uten erfaring fra boliglån. Menn svarer i større grad riktig, og i mindre grad »vet ikke».

30 ÅR: Lånet på tomromsleiligheten er etter planen nedbetalt i 2048. – Jeg vet det lønner seg å betale raskere, sier Julie Jahr. FOTO: Berg-Rusten, Ole / NTB Scanpix

Lavt forbruk

Julie Jahr begynte med boligsparing for ungdom da hun var 18. Det var mormoren som sparket det i gang, og Julie fulgte opp med å sette inn feriepenger, ekstra lønn og ubrukte deler av studielånet.

Etter videregående begynte hun rett på sykepleierstudiet. Den siste tiden før hun kjøpte leiligheten, bodde hun hjemme hos foreldrene – med en mer eller mindre uttalt forpliktelse til å spare til egen bolig. Med noe penger ekstra i gave klarte hun å skrape sammen nok egenkapital.

– Jeg har alltid vært glad i å spare og aldri hatt noe høyt forbruk, sier Julie.

Lånet hennes har en nedbetalingstid på 30 år. Hun vet godt at det lønner seg å gjøre den kortere.

– Det er jo mulig nå som renten er lav, men jeg gjør ikke det i dag.

Skattefradrag

Når man skal regne ut kostnadene ved å ha boliglån, må man ikke glemme skattefradraget. Betaler man renter på et boliglån, blir skatten lavere.

– Det gjør jo lånet billigere, og det er gunstig, sier Rune Pedersen, redaktør i Smarte Penger.

– Rentekostnaden blir 22 prosent lavere siden dette er skatteeffekten av rentefradraget.

Betaler du 100.000 kroner i renter, betaler du egentlig 78.000 kroner, når du tar i betraktning den skatten du sparer.

De siste årene har imidlertid verdien av rentefradraget gått ned. I 2013 var effekten av rentefradraget 28 prosent.

For et lån på 2,1 millioner med 2,2 prosent rente, sparer du i dag rundt 10.000 i skatt for den renten du betaler i løpet av et år.

Ta det på alvor

25 år gamle Julie Jahr har kommet seg godt inn på boligmarkedet – tross mye snakk om at det nesten ikke er mulig.

– Jeg tror nok det er viktig at det fremstilles som vanskelig, sier hun.

– Det er ikke alle som skjønner at man må gjøre en ganske stor innsats selv. Det er bare å begynne å spare – også på møbler og ting som man trenger. Noen får seg nok et sjokk når de får lyst til å flytte for seg selv.

Råd om boliglån

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, tror førstegangskjøperne har gode forutsetninger for å legge opp løpet riktig.

– De er generelt flinke til å sjekke vilkår og muligheter. Unge mennesker er også attraktive for bankene, og blir sjelden rundlurt. Valgene banken gir dem, handler først og fremst om fast eller flytende rente og hvor lang tid man skal bruke på å betale lånet tilbake.

Lang eller kort tid?

Jensen minner om at man trolig vil bo flere steder senere i livet, og følgelig ta opp flere nye boliglån etter hverandre. Det kan med andre ord hende at du vil innfri ditt første boliglån lenge før det har gått 30 år.

Jensen mener også at lang nedbetalingstid av og til er helt greit.

– Med lave månedlige avdrag blir det ingen stor belastning for husholdningsøkonomien.

Ellen Katrine Nyhus, seniorforsker i NORCE, mener likevel det er lurt å se på det lave rentenivået som en mulighet til å betale litt ekstra på avdragene.

– Da vil belastningen på husholdningsøkonomien av en eventuell renteøkning senere bli mindre.

Fast rente?

– Hvis du er utrygg på hva som skjer med inntektene og utgiftene dine i tiden fremover, kan du velge fast rente på lånet som en slags forsikring, mener Jorge Jensen. Han nevner redusert stilling som et eksempel på et livsvalg man kan komme til å ta senere, som man ikke tenkte på da lånet ble tegnet.

– Er man ung, kan man likevel tenke på at inntekten sannsynligvis stiger med årene.

Husk at renten når du inngår et fastrentelån, er høyere enn den er for et lån med flytende rente.

Flytende rente?

Renten kan stige og synke, og over tid må du være forberedt på å tåle å betale en god del mer enn du gjorde i starten. Men det er ikke sikkert du blir nødt. Flytende rente er et sjansespill, men slik som renten er nå og trolig en god stund fremover, ser det ikke spesielt risikabelt ut å velge flytende rente.

Rammelån?

Et fleksilån eller rammelån tilbys som regel låntakere som har betalt minst 60 prosent av boligen. Rammelånet gjør det mulig å øke lånebeløpet opp til en fastsatt sum.

– Vær obs på at renten er litt høyere for disse lånene, sier Jorge Jensen.

Kort eller lang nedbetalingstid – hva blir prisforskjellen?

La oss si at du vil kjøpe en bolig verdt 3,5 millioner kroner, og trenger å låne 2,1 millioner kroner til dette.

Ifølge Finansportalen.no vil det billigste lånet koste deg rundt 400.000 kroner mer dersom du betaler det ned over 30 år istedenfor over 15 år.

Til gjengjeld slipper du unna med under 8000 kroner i måneden med 30 års nedbetalingstid, mot 13.679 kroner ved 15 års nedbetalingstid (forutsatt dagens rente).

(Låneeksempel: Din Bank – Boliglån Ung med rente på 2,19 %, ifølge Finansportalen februar 2019)

(©NTB)