Han har for en gangs skyld litt tid på formiddagen før han skal ut og treffe kjente. Han viser oss de siste tilskuddene til huset: en badstue, en vinterstue som er bygget inn i huset, og det som er starten på en helt ny veranda. Første etappe sto akkurat klar før den første snøen la seg.

– Jeg gjør det meste utenom det elektriske selv, sier Leif.

Stadig har han et nytt prosjekt. Nytt bad og tak til hytta står for tur, i huset som opprinnelig ble bygget av foreldrene hans på 1950-tallet. Tiden flyr med snekring og nye venner i nærmiljøet.

Gjør som han vil

Da kona døde da hun var i starten av 60-årene, fikk han for alvor øynene opp for at livet leves her og nå. Turer til hytta, til Kiel og et og annet cruise gir avbrekk i hverdagen. Et nøkternt, men aktivt liv gir mening – og relativt lave utgifter.

– Jeg har muligheten til å gjøre det jeg vil, og det gjør jeg, sier Leif.

Det yrkesaktive livet var over da Leif tok sluttpakke som 64-åring. Før den tid hadde han hatt vanlige, trygge jobber med god pensjonsopptjening i kommunen, Sjøforsvaret, Urmakerforbundet og NHO.

– Jeg planla ikke så veldig mye for pensjonisttilværelsen. Men jeg planla heller ikke at kona mi skulle gå bort. Ting ble litt annerledes enn jeg så for meg.

– I dag har jeg likevel en helt vanlig, god pensjon. Jeg er ikke noe luksusdyr og spiser vanlige middager, av og til med venner. Og så har jeg et romslig rammelån. Det anbefaler jeg alle eldre! De tre sønnene mine har det de trenger og arver nok likevel, sier Leif.

PLANER: Leif hadde ikke planlagt så mye for pensjonittiden. I hvert fall ikke han skulle miste kona. FOTO: Cornelius Poppe, NTB scanpix.

Fett eller magert?

Økonomisk sett befinner et stort flertall av dagens eldre seg midt på treet. Et mindretall lever i overflod – de færreste i fattigdom.

Andelen norske eldre med lav inntekt har ifølge OECD sunket kraftig siden 1990-tallet. Mens 4,3 prosent av de eldre tjener under medianlønn (det flesteparten tjener), er tallet 8,1 for befolkningen i sin helhet, ifølge tall fra 2017.

For den enkelte er det uansett forhold som trekker økonomien både i negativ og positiv retning når man blir pensjonist. De åpenbare er at inntekten synker.

– Helseutgiftene kan også bli høyere for en del eldre. Tyr man til alternative eller private tjenester, kan det fort bli dyrt, sier Agnes Bergo, daglig leder i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren.

– For de som har livs- eller gjeldsforsikring, vil innbetalingene også øke. Etter fylte 47 er det et skille på disse forsikringene – prisen blir høyere, og utbetalingene blir lavere. Og etter 60 lønner det seg sjelden å ha livsforsikring eller gjelds- og uføreforsikring.

– De fleste får det nok likevel helt greit, mener Bergo.

Langt liv

Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, minner om at pensjonisttilværelsen kan bli langvarig.

– Tar man ut pensjon fra tidlig alder og lever lenge, kan de siste årene bli magre. Det er et langsiktig løp. Man bør planlegge godt og tenke seg hva man kan komme til å gjøre.

Hveem er også opptatt av at det ikke bare er en individuell øvelse.

– Man må forholde seg til den man deler livet med og andre folk man omgås. Skal dere fortsette å gjøre noe sammen, har man kanskje en anelse om hva det vil koste.

Orke like mye?

Agnes Bergo mener forsikringsnæringen har gitt oss et litt feilaktig bilde av hvor mye penger vi trenger som pensjonister.

– Jeg tror ikke nødvendigvis man trenger like mye som før. De fleste har mer en nok av møbler og utstyr. Mange vil reise mer når de blir pensjonister, og det er jo hyggelig, men ingen orker å reise hele tiden. Helsen må også spille på lag med oss. Gjør den ikke det, blir nok utgiftene til reise og aktiviteter lavere.

– Livskvalitet betyr ikke bare å ha mange penger, minner Bergo om. – Mye av det man liker å gjøre når man blir pensjonist, er gratis eller rimelig, om å gå tur og å treffe barnebarn.

Plan B

Økonom og jurist Dag Jørgen Hveem mener likevel ikke det skader å ha en litt romslig økonomi.

– Selv om det viser seg at man faktisk gjør ting som er rimelige, kan det være greit å vite at man har andre muligheter også. Ikke minst kan det lønne seg å ha en plan B og en plan C. Uforutsette hendelser og sykdom kan gjøre at pensjonisttilværelsen ikke blir helt som du har beregnet, sier Hveem.

Seniorlån eller andre lån er en måte å gjøre det romslig på. Men det må vurderes grundig fra person til person, mener både Hveem og Bergo.

Agnes Bergo anbefaler i utgangspunktet ingen å gå inn i pensjonisttilværelsen med gjeld.

– De som har høy gjeld, har mye mindre handlingsfrihet. En del av pensjonen går jo med til å betale ned gjelden. For den som ikke har barn, kan det derimot være greit å ha gjeld. Da behøver man jo ikke å etterlate seg noe.

Magert eller fett som pensjonist?

Gunstigere enn før:

* Gjelden er ofte nedbetalt

* Du har det meste du trenger og slipper å kjøpe så mange nye ting

* Aktivitetsnivået kan bli lavere og utgiftene reduseres

* Du får honnørrabatter på flere mindre ting

Mindre gunstig:

* Inntekten er lavere

* Forsikringer koster mer

* Helseutgifter kan balle på seg

Kilde: Agnes Bergo, Pengedoktoren