Vi møter Høyres nykommer i Trondheims-politikken for en matbit på restauranten Røft i Trapphuset. Over cafebordet med utsikt over Nidelven stille skal den tidligere politiske redaktøren i Adresseavisen fortelle at det er mørkt og urolig under den speilblanke overflaten i Trondheims-politikken.
Folk tør ikke si hva de mener. Fordi de er redde for å bli straffet. Opposisjonen er redusert til en logrende heiagjeng for makta. Debattklimaet i Trondheims-politikken er blitt direkte usunt, ifølge Skjøtskift.
Men først. En stor del av Aps bystyregruppe er altså ifølge Skjøtskift uenig i planene om storhall på Nidarø. Men allikevel stemmer de for den:
– Hva bygger du den påstanden på?
– Noen har sagt det til meg direkte. Andre har sagt det direkte til folk jeg kjenner. En ting er jo at partigruppa skal stå samlet. Det er en kultur man har i Arbeiderpartiet. Det er tillatt det. Men det er skadelig for byen når det er blitt slik at alle skal stille i heiagjengen til de som sitter med makta. Det er ikke bra. Det er ikke sunt. Og jeg tror vi ser en reaksjon på det nå. Jeg vet ikke om du leste debattboka om Trondheims-politikken som kom ut i høst. Den beskriver deler av dette.
Men det er skadelig for byen når det er blitt slik at alle skal stille i heiagjengen til de som sitter med makta. Det er ikke bra. Det er ikke sunt.
-I likhet med mange andre leste jeg ikke den boka, men registerte at debatten aldri kom. Den ble en flau bris.
– Ja, det er maktas taushet det. Hvorfor ble det slik? Det er noen som har interesse av at denne debatten kommer ikke kommer. Et klassisk knep hvis du blir utfordret. Sitt musestille og ikke si et ord. Ti den i hjel. Når du møtes med en slik massiv taushet fra dem som blir omtalt, da tyder det på at du har truffet noe.
Fyrer opp stemningen
Folk som kjenner Ingrid Skjøtskift beskriver henne som en politisk nerd som er glad i skikkelig øl. Gjerne i kombinasjon med friske politiske diskusjoner.
Så her sitter vi, med hver vår halvliter Austmann hoppy blond. Skjøtskift fornekter seg ikke en øl midt på dagen.
Det er slett ikke umulig at det er Høyres ordførerkandidat som sitter på andre siden av bordet. De personlige ambisjonene skal vi snakke om senere.
Nå skal vi gjøre et forsøk på å fyre opp stemningen et hakk. Vi har nemlig vært på messenger med Aps Geir Waage – politisk erkerival og Rita Otterviks kanonføde på Trondheims-politikkens slagmark.
Waage, det er han som må ta alle de tøffe fightene, mens Rita klipper snorer og åpner barnehager.
Han var ikke tung å be da vi spurte hva vi skal utfordre Skjøtskift på:
– Han sier du fortsatt vrir deg unna et par sentrale spørsmål i Nidarø-saken Hva vil egentlig Høyre med Nidarø? Boliger eller park? Og hvis park, hvordan skal dette finansieres? Det har du vel ikke ikke sagt så mye om?
– Hva som er fremtiden til Nidarø er avhengig av hva vi gjør med Nidarøhallen. Bygger vi en helt ny hall et annet sted, slik at områder frigjøres? Eller rehabiliteres det som allerede står der? Eller finner vi en delt løsning som Ivar Koteng har pekt på? Det må avklares først. Men jeg tror ikke det er realistisk å frigjøre Nidarø for å få park over hele området. Det finnes det ikke finansielt grunnlag for i dag.
– Så Høyre kommer ikke til å predike park på Nidarø?
– Ikke uten videre. Å flytte hallen for å fylle hele Nidarø med boliger er heller ingen opsjon. Nøkkelen til Nidarøs fremtid er: Hva gjør vi med Niadrøhallen? Det går an å se for seg at man rehabiliterer dagens Nidarøhall og bruker den som studentanlegg eller som nærmiljøanlegg for Midtbyen og til messer i en overgangsperiode. Det krever ikke flere 100 millioner i investeringer, og en kan og leve med dagens løsninger en stund til. Men jeg skjønner godt at Geir Waage er interessert i å få dreid debatten, men først så må jo Arbeiderpartiet ta innover seg at vi må gjøre noe på Nidarø.
Saken fortsetter etter annonsene:
Siste uke for byens beste tacodeal: – For oss er taco kjærlighet, kultur, tradisjon og lykke
Taco-restaurantene kommer og går i Trondheim. Men taco kan være så mye snodig. Er du klar for en autentisk taco-opplevelse bør du finne veien til Restaurant Frida i Fjordgata.
Lei elsykkel i Trondheim
Våren er rett rundt hjørnet! Lei deg en elsykkel og dra på urban safari. Trondheim24 har to gode elsykler du kan leie.
Kjøpe bitcoin? Her er stegene som kreves
For nybegynnere kan det være utfordrende å investere i bitcoin for første gang. Markedet flommer over av ulike salgskanaler, inkludert kryptobørser og forhandlere som tilbyr verdipapirer knyttet til kryptovalutaen.
Ifølge Skjøtskift kjørte Arbeiderpartiet et dobbeltspill da de gikk inn for å utrede hallspørsmålet:
– Samtidig sier de at hallen skal ligge på Nidarø. Det er å vri seg unna. Jeg har hørt fra en sikker kilde at Rita Ottervik allerede har sagt til håndballmiljøet at de kan ta det helt med ro og at storhallen skal bygges. Utredningen var et spill for galleriet. Det er synd. En utbygging på Nidarø vil by på så store utfordringer, ikke minst trafikkmessig, at vi får problemer med å løse dem. Det sier seg selv. Vi snakker om en blindgate på en innestengt halvøy. Saken som snart kommer til bystyret må gi svar på på hvordan problemene kan løses, sier hun.
Har sluppet for billig unna
– Det er ordførervervet i Trondheim du nå posisjonerer deg for?
– Jeg har sagt at jeg stiller opp for denne perioden. Det er det jeg har sagt ja til. Hvordan det blir ved neste nominasjon, det er for tidlig å snakke om.
– Du stiller som kandidat hvis du blir spurt?
– Det er ikke opplagt.
– Men det er din personlige ambisjon?
– Jeg har ikke tenkt over om jeg har den personlige ambisjonen. Dette må du tro meg på.
– Ja, men det er ikke lett.
– Ja, jeg skjønner det. Grunnen til at jeg sa ja til å stille på lista var for å backe opp Yngve Brox. Han kjenner jeg fra før og vi jobber godt sammen. Da jeg først kom inn i bystyret og formannskapet så hadde jeg ambisjoner om å fronte noen saker som jeg føler er viktige. Arbeiderpartiet har sluppet for billig unna. Det er ett parti i denne byen som bestemmer alt. De gjør som de vil i de alle fleste sakene. Likevel, når det dukker opp meldinger om ting som ikke er bra, så skylder Arbeiderpartiet på andre. De skylder på regjeringen, på rådmannen og på opposisjonen. Det mener jeg er et stort demokratisk problem for Trondheim. Et stort og tungt maktparti som ikke blir stilt til rette. Vi ser det på de sakene som har vært oppe den siste tiden. Det er mye rart, altså. Som fortjener en tøffere kritikk og en tøffere opposisjon. Det vil jeg være med på. Det trenger byen.
Arbeiderpartiet har sluppet for billig unna. Det er ett parti i denne byen som bestemmer alt. De gjør som de vil i de alle fleste sakene.
– Men det fungerer tydeligvis. Ap og Rita Otterviks maktbase virker å være fundamentert i betong.
– La oss ta henne på det da. Planen må være å gjøre alternativet synlig. At Trondheim kan bli bedre på mange områder.
Klippekort til Adressa-redaksjonen?
– Du er nevnt i 357 saker i Adressa de siste to årene. Du har vel vært mer på trykk nå, enn da du var politisk redaktør i samme avis.
– He he. Kanskje det. Nei det tror jeg ikke altså.
– Har du klipperkort til redakjsonen? Er det relasjonene dine på innsiden av Adressa-huset som gjør at du slipper så lett til?
– Du får se på hvilke saker det er da. Er det billige eller er det relevante oppslag? Det gir svaret. Jeg opplever det ikke som enkelt å komme på trykk i Adresseavisen. Tvert i mot. Men det får andre vurdere.
– Er det du selv som gjør innsalgene til Adresseavisen?
– Ja det er det. Har jeg sak som jeg mener er interessant så sender jeg en epost. Hvis de ikke er det, så kan de bare ha det så godt, he he.
– Men Høyre kommer seg jo aldri til makta. Dere har jo prøvd noen ganger nå. Frank Jenssen, Yngve Brox..
– Du må se på de lange linjene her. Høyre har vunnet makt gjennom valg én gang etter krigen. Det var Axel Buck. Og det var etter at Arbeiderpartiet drev aktiv selvskading. Marvin har sagt at han fikk makten ved en arbeidsulykke. Men det handler om at du må være tydelig. Partiet må utgjøre et alternativ. Det har vært vanskelig de siste årene. Jeg vet ikke om det er mulig for Høyre å vinne valget neste gang.
Det har vært vanskelig de siste årene. Jeg vet ikke om det er mulig for Høyre å vinne valget neste gang.
Den største unnlatelsessynden
Ingrid Skjøtskift er oppvokst på gård i Oppdal, men har bodd i Ila i en bitteliten leilighet. Derfor pendlet hun ofte til Oppdal. Nå har hun endelig kjøpt seg skikkelig leilighet, og den store interessen for byutvikling skyldes at hun vil vite hva som skjer i nabolaget. Men engasjementet fyres også opp av store forsømmelser fra Trondheim kommune. Den største unnlatelsessynden er begått på Ranheim, ifølge Skjøtskift:
– En av de store forsømmelsene ligger i Østbyen. I Ranheimsområdet er det bygd ut masse boliger uten å utvikle et lokalsenter. Nyhavna er et område det har blitt somlet med i årevis, og som det fremdeles somles med. Det samme gjelder innfallsporten til Trondheim, Tempe, som har et kjempepotensiale for fortetting. Det går altfor tregt. Her handler det om at de som sitter med den politiske makten bryr seg for lite. Det er jo det jeg hører på byen. «Arbeiderpartiet hører man ikke noe fra, de kommer bare på banen når det skal åpnes en skole eller en barnehage. Når det handler rom de store og langsiktige planene så hører vi ingenting». Det er en stor svakhet og her har Ap forsømt seg.
– Hva tenker du om politikeren, eiendomsutvikleren og businessmannen Rune Olsø?
– Jeg vet ikke helt. Han har i alle fall vært uryddig. I saken om Candy People har han blandet sammen sine personlige og økonomiske interesser med sitt politiske verv, og det er uakseptabelt.
– Noen er overrasket over hvor skånsom og nyansert du har vært i din kritikk av Olsøs engasjement i eiendomsbransjen?
– Synes du jeg skulle vært tøffere? Jeg noterer meg det han selv sier. Hvis det er riktig. Og jeg har ingen grunn til å tro noe annet. Det virker som han har opptrådt etter boka. Og det er helt fair. Selv om han driver med eiendomsbusiness så kan han sitte i bystyret. Det skulle bare mangle. Kanskje tilfører han viktig kompetanse vi har bruk for. Men man må ikke stille seg slik at folk får mistanke om at man blander rollene. Det er skadelig for hele det politiske miljøet.
– Kanskje er grunnen til at Arbeiderpartiet holder sin hånd over Rune, at han er en effektiv operatør. Han er en flink fyr, det er ikke noen tvil om det. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen.
– Har du selv noen bindinger du må være observant på?
– Ja det har jeg helt sikkert. Jeg prøver å tenke på det med jevne mellomrom. Om det er noe jeg har gjort den siste tiden. Jeg har ingen økonomiske interesser i Trondheim, utover at jeg er en normal boligeier. Jeg har aksjer i Adresseavisen, som jeg kjøpte som ansatt, men de blir jo bare mindre og mindre verdt. Så har jeg venner og kjente da, som alle andre.
– Men du virket som politisk redaktør og høyremenneske. Det var en slags dobbeltrolle. Men det var kanskje en kvalifikasjon i Adresseavisen da du ble ansatt?
– Nei, det var ikke det skjønner du. Men det var ingen hemmelighet. Det er regel nummer en: Det må være åpenhet om det. Og mine sjefer var ikke akkurat Høyre-folk da. Det er jo slik at aviser består av folk med forskjellig politisk avskygning. Det kan ikke være slik at det ikke skal være høyrefolk i Adresseavisen. Jeg ble ansatt samtidig med Harry Tiller, og han kom jo inn med sin bakgrunn fra SV. Man kan vel si at vi balanserte hverandre til en viss grad. Så blir du jo formet av omgivelsene dine, du melder deg litt ut av det partipolitiske naturlig nok. Ofte var det også en fordel med politisk bakgrunn. Da forstår du ting på en annen måte, sier Skjøtskift.
– Arbeiderpartiet ladder kanonene
Ifølge Skjøtskift er Arbeiderpartiet i ferd med å lade de store kanonene nå:
– Arbeiderpartiet har behov for noen gladsaker nå, og da ble det for eksempel miljøgate i Innherredsveien. Men de kommer til å lade de store kanonene sine fremover nå. De vil ikke ha en situasjon der de må stå til rette for ting i avisa hver dag. De kommer nok til å slå hardt tilbake. Men det er de som bestemmer og skal stå til rette for det som skjer i byen. Men de sier ofte at det er opposisjonen som har skylda. Det er latterlig.
Men de kommer til å lade de store kanonene sine fremover nå. De vil ikke ha en situasjon der de må stå til rette for ting i avisa hver dag.
Skøtskift mener det er noe helt spesielt med Trondheim. At det skjer ting i politikken som aldri kunne skjedd i Bergen eller Oslo:
– Arbeiderpartiet har sittet med all makt i 13 år. En ting er at det er et stort parti som har mye makt. Men det som har skjedd de siste årene er at de har fått all makt. Og det er en fryktelig usunn situasjon for hele byen. Det er ikke noe klima for å diskutere alternative løsninger. Det er ikke mulig å tenke alternativt. Det er jo slik at folk tør ikke å si noe. De er redd for å bli straffet og at det kan få konsekvenser for budsjetter og samarbeid. Det gjelder å holde seg inne med makta. Du har fått denne mekanismen i Trondheim, fordi makta i Trondheim har vært så kompakt over så lang tid. Det gjør noe med atmosfæren. For hvis Rita Ottervik bestemmer alt, så er det jo ingen som vil bli uvenner med henne, sier Skjøtskift som mener det er for lite fri og åpen debatt i Trondheims-politikken:
– Folk må tørre å være kritiske. I dag er det i for stor grad slik at det er mest behagelig å ikke være kritisk. Jeg ser jo at samarbeidspartiene bare protesterer på sine saker en gang i mellom.
– Ellers er de jo med på hele greia, avslutter Ingrid Skjøtskift.