Svartlamon Boligstiftelse er klar for å ekspandere: Boligstiftelsen jobber for tida med å utvide området, og ønsker å finne ut hvordan de i framtiden kan bygge mer miljøvennlig.
Det vil si gjenbruk av vinduer og treverk, bruk av miljøvennlig isolasjon, for å nevne noe.
–En vanlig byggeprosess er i seg selv ekstremt ressurs – og miljøkrevende – vi vil tenke annerledes rundt hvilke materialer man kan bruke og hvordan man kan bruke dem, og det er det vi har gjort her, forteller Kathrine.
Hun sikter til de nye eksperimentboligene, som i disse dager kommer opp på området.
Vil utvide området
Eksperimentboligene er det første nybygg-prosjektet på Svartlamon, men Boligstiftelsen håper det kommer fler. Nå ønsker de å utnytte de ledige tomtene på området, og bygge flere boliger, men det må skje i nær dialog med beboerne selv, og ikke minst i samarbeid med tomteeier, Trondheim Kommune.
Kommunalråd Geir Waage i Ap støtter initiativet og sier de er positive til alternative bo – og byggeformer på Svartlamon.
– Hvis dette er et ønske fra beboerne selv ser vi positivt på å legge til rette for nye boliger på Svartlamon, under forutsetning av at det er mulig å finne økonomiske løsninger på det, forteller han til Trondheim24.
Ap var i sin tid splittet i synet på om området skulle rives eller bevares til boligformål, men Waage understreker at han hele tiden har støttet bystyrevedtaket fra 1998 som sier at det overordna målet er at Svartlamon skal være en alternativ bydel med rom for eksperimentering.
Det gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling.
– Vi trenger å satse på flere alternative boformer, og det de har gjort her på Svartlamon er veldig interessant, sier fylkespolitiker Lars Haltbrekken fra SV.
Idag er han på besøk på Svartlamon for å hente inspirasjon og bli bedre kjent med hvordan de har fått til utvikling i bydelen. Og få en omvisning på området der de nye eksperimentboligene i disse dager reiser seg.
Radikal boligpolitikk
På tomta mellom den gamle Yamahallen (fra tida da Strandveien Auto holdt til her) og det som i alle de år bare har blitt kalt for Blå-huset, har en gruppe selvbyggere holdt på med et unikt boligprosjekt siden august 2015 da de første spadetakene ble tatt.
– At dette området har fått utvikle seg på beboerne sine premisser er jo en av de viktigste årsakene til at det har blitt det det er idag, sier Haltbrekken.
Er det realistisk at dette kan gjøres andre steder?
– Det finnes jo lignende steder i de aller fleste byer i Norge, områder som det er ønskelig å bevare. Men det er jo klart at historien her på Svartlamon er jo helt spesiell, med tanke på kampen mot riving som herjet på hele 90-tallet.
SV-leder Audun Lysbakken uttalte i januar i år at partiet nå vil innføre en helt ny modell i den norske boligpolitikken: Delt eierskap.
–I dag er det mange som egentlig har råd til å betale et boliglån, men som ikke får lån likevel, på grunn av myndighetenes krav om 15 prosent egenkapital. Dette skaper et enormt klasseskille i boligmarkedet, fordi du er avhengig av mamma og pappas bank for å få lån. Resultatet er at drømmen om egen bolig blir knust, sa Lysbakken til VG.
Nå vil hans partikollegaer i Trøndelag komme opp med løsninger til hvordan man i Trondheim kan finne løsninger på det som etterhvert har begynt å bli et stort problem: For førstegangskjøperne er det altfor dyrt å kjøpe egen bolig.
Alternative boformer
Sammen med Kathrine studerer Haltbrekken kartet som viser de ledige tomtene på Svartlamon.
–Boligstiftelsen bygger fem nye boliger fra grunnen av, i tett samarbeid med arkitektene, men hele grunntanken er at de som skal bo her selv er boligbyggere, forteller Kathrine.
En av dem er Siri Gjære. Sammen med ektemannen Torfinn Borkhus og de to barna deres på 6 og 8 år, er planen at de skal flytte inn i den 68 kvadratmeter store rekkehusboligen til sommeren.
Hvordan blir det å bo på det som mange vil oppfatte som lite areal for en hel familie?
–Vi må jo bare bli mer bevisst på hva vi trenger, hva vi bruker og hva vi kan kutte ut, sier Siri.
Vi møter henne på en rundtur i området samme dag som flere paller med naturisolasjon har ankommet byggeplassen.
Siri bærer rullene inn i sitt nye hus. Det er dugnad. Lagånd. Og samarbeid. Her blir nabolaget skapt før de har kommet flyttende.
– Vi lærer hverandre å kjenne på veldig mange måter, smiler Siri og får et smil tilbake fra nabo Per Kristian Nygård.
Han er kunstner og har bodd på Svartlamon i flere år allerede. I likhet med Siri og Torfinn, og de fem andre familiene eller parene, gleder han seg til å komme i hus.
– Her kan vi bo uten å leie oss i hjel, vi kan skape noe eget, forteller han kort.
Han er nesten litt for opptatt til å prate.
Isolasjonen må i hus, og det er mange ruller som skal lempes.
Tilbake til opprinnelsen
Etter mange arbeidstimer, og bratt læringskurve innen de mange håndverksferdighetene, ser eksperimentboligene snart dagens lys.
Svartlamon med sine 250 beboere blir 15 personer rikere.
-Den verdiskapningen som har vært her på området de siste 15 årene, er fullt og helt beboernes fortjeneste!
Boligstiftelsen leier boligene fra Eierskapsenheten, tidligere Trondheim Eiendom, og en eventuell utvikling og ny boligbygging må skje i samarbeid med dem.
– Vi må åpne opp for at folk skal få bo annerledes. Ikke alle er interessert i å bo i en leilighet med gipsvegger og hvite fliser på badet! sier Kathrine.
I august i fjor ble Svartlamon som byøkologisk forsøksprosjekt evaluert av huseier Trondheim Kommune.
Alle partier unntatt FrP, støttet prosjektet.
Men fortsatt lever kjernespørsmålet som til alle tider har vært diskutert på Svartlamon:
På hvem sine premisser skal området i framtiden få lov til å eksistere? Politikerne eller beboerne?
