– Spriket mellom høytlønte og lavtlønte har nådd uakseptable høyder

Nyheter: De økende lønnsforskjellene i Norge fører nå til at også ledere reagerer. Halvparten av norske mellomledere mener lønnsgapet er blitt for stort, viser ferske tall.

Publisert:

45 prosent av Ledernes medlemmer synes spriket mellom høytlønte og lavtlønte i norsk arbeidsliv nå har nådd uakseptable høyder.

Dette viser tall fra Norsk Ledelsesbarometer 2015, en undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Lederne.

Mens halvparten av mellomlederne mener lønnsforskjellene er blitt for store, gir kun åtte prosent uttrykk for at de synes lønnsforskjellene er for små.

Likhetsideal

Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne, mener dette er tydelig signal fra deres medlemmer.

– Medlemmene gir uttrykk for at økende lønnsforskjeller er foruroligende og negativt for norsk arbeidsliv. Det viser at likhetsidealene står sterkt i Norge, og at mange ønsker å bevare det egalitære samfunnet vi har bygget opp her i landet. Jeg deler medlemmenes skepsis. Vi ser med bekymring på inntektsutviklingen de seneste årene, sier han.

På topp

I rapporten om Ledelsesbarometeret skriver forskerne: «I tidligere undersøkelser har man funnet en sammenheng mellom posisjon og syn på ulikhet – jo høyere lederstilling, jo høyere aksept for ulikhet».

– En slik sammenheng finner vi ikke blant Ledernes mellomledere, sier AFI-forsker Bitten Nordrik, en av forskerne bak undersøkelsen.

Tallene viser faktisk at selv topplederne blant Ledernes medlemmer gir uttrykk for skepsis til lønnsgapet i arbeidslivet. 41 prosent – altså fire av ti – toppledere mener lønnsforskjellene er for store.

– De små forskjellene mellom toppledere og mellomledere kan indikere at verdien likhet står forholdsvis sterkt blant Ledernes medlemmer. Dette må forstås ut fra forskning som viser at forskjellene er økende også i Norge, sier Nordrik.

Krevende

Den franske økonomen Thomas Piketty kom i 2014 med boka «Kapitalen i det 21. århundre», der det kommer frem at ulikhetene har økt i en rekke vestlige land – også i Norge. Generelt ble inntektsulikhetene gradvis redusert gjennom første halvdel av 1900-tallet, men økte igjen fra 70-tallet og frem mot i dag.

Jan Olav Brekke mener den økende ulikheten truer den norske modellen og et norsk arbeidsliv preget av dialog, forhandlinger og moderate forskjeller.

– Piketty og nobelprisvinner Joseph Stiglitz beskriver ganske klart at kapitalinteressene tar en stadig større del av kaka i mange samfunn, noe som fører til økende forskjeller. Vi står overfor en krevende oppgave når vi skal forsøke å demme opp for denne utviklingen, sier Brekke.

(Pressenytt)