– De fysiske murene som politiske ledere i mange land bygger, er jeg ikke så bekymret for. De kan rives ned, slik det skjedde i Berlin i 1989. De murene som reises for å lage skiller mellom menneskenes hjerter er mye farligere!
Shirin Ebadi snakket til en fullsatt Storsal i Studentersamfundet søndag kveld. Arrangementet er den del av den internasjonale studentfestivalen Isfit som pågår denne uka.
Den tidligere fredsprisvinneren fra 2004, menneskerettighetsforkjemperen og juristen fra Iran ble hyllet av et lydhørt publikum.
Studenter i Iran kjemper fortsatt for demokrati og rettigheter og blir fengslet for å ytre sine meninger om regimet og styresettet i Iran.
–I deres land kan gutter og jenter sitte sammen og diskutere og snakke sammen, men i Iran blir dette forkastet og sett på som en fornærmelse, fortalte Ebadi.
Isfit-deltakere fra mange av verdens land var til stede, og stilte også spørsmål til Ebadi mot slutten av møtet.
– Isfit er en god modell for hvordan forskjellige kulturer kan bli bedre kjent med hverandre, fortalte Ebadi til stor applaus fra de mange unge i salen.
We need your attention
Hun ble intervjuet på scenen av Universitetsavisas Tore Oksholen, og hadde følge av den unge poeten og aktivisten Aayat Alqormozi fra Bahrain, som fikk tildelt Studentenes fredspris i 2015, under forrige utgave av den internasjonale studentfestivalen i Trondheim.
Alqormozi ble fengslet i hjemlandet for å ha protestert mot regiment i hjemlandet sitt, og for å satt fokus på menneskerettigheter og protester mot revolusjonen i Libya.
En konflikt som den vestlige verden har glemt, ifølge Ebadi.
Hun innledet og ønsket velkommen den unge demonstranten fra Bahrain, og understreket at vi komme rtil å høre mer fra henne.
– Det er dere unge som skal ta over verden. Dere har tidligere hørt om Gaddafis regime, nå kan dere forhåpentligvis få se en annen side av Libya.
Aayat Alqormozi entret scenen med verdighet og sin sterke historie.
Etter å ha fortalt sin sterke historie om tortur og fengsling i hjemlandet Bahrain, fremførte Alqormozi ett av sine mange dikt, på oppfordring fra en av deltakerne i salen.
–Jeg kommer ikke til å flytte fra landet mitt, fra folket mitt, jeg vil lide sammen med dem, jeg vil ikke være stille, jeg vil fortelle alt!
Den sterkeste appellen ble møtt med applaus
–Dere vil ikke putte mitt lands flagg i deres Facebook-profilbilder, fordi jeg er fra Bahrain, ikke fra Paris, sa Alqormozi fra scenen i Studentersamfundet.
Etter 9 dager i fengsel, med tortur og vold og eksterme forhold, var hun sikker på at hun skulle dø.
–Jeg lever, og jeg skal fortsette å kjempe videre!
Tårene renner fra den unge kvinnen på scenene denne ettermidaden. Det er stille i salen.
En ny generasjon kjemper for menneskerettigheter. Når kveldens debatt er over, samles studenten i klynger utenfor det røde, runde huset i Elgeseter gate.
Vi treffer noen av deltakerne som er med på medie-workshopen, og som alle har vært inne og hørt på fredsprisvinnerne.
–Dette er en stor og sterk opplevelse for oss, vi er her for å lære mer om hverandre, og om hvordan media fungerer. Vi kan påvirke samfunnet vi lever i, og det er veldig sterkt å møte andre som har kjent på kroppen hva diskriminering og undertrykkelse vil si.