– Det er show og musikk og trøndersk humor, men det er ganske mye alvor under, forteller hovedrolleinnehaver Gunnar Eriksson.
Han spiller Robin Hood i Trøndelag teaters oppsetning «Rai Rai i Sherwoodskogen» hvor handlingen fra originalberetningen om fattig og rik har fått et litt annet uttrykk.
Nå er det blitt musikal, og en hyllest til nærmere 50 trønderhits gjennom de siste tiår. Og bak det hele står musikals leder Åsmund Flaten og manusforfatterne Olve Løseth og Mads Bones.
– Rike folk driter jo i vanlige folk – det skjer jo hele tida! forteller Gunnar når vi begynner å snakke om budskapet i stykket. Evig aktuelt, med tanke på forskjellen mellom de som har mye og de som omtrent har mistet alt.
Gunnar Eriksson er islandsk og i hans familie har de selv fått kjenne på kroppen hva det vil si å plutselig bli rammet av økonomiske krisetider.
– Her handler det også om det, men det er jo i en svært humoristisk ramme da!
Klaus Joakim Sonstad poserer i bakgrunnen foran de mange pressefolkene som har møtt opp for å få en smakebit av stykket som har premiere neste lørdag.
Nå kommer han bort for å bli avbildet av Trondheim24. Og samtidig fortelle litt om sin egen debutrolle på Trøndelag Teater. Som Lille-John, Robin Hoods «wingman».
– Det er lenge siden jeg har hatt det så artig, det er sykt stas, det er ingen sure folk her, bare sterke individer som jobber sammen.
–Hvordan er relasjonen mellom Robin Hood og Lille-John?
–Robin og gjengen har jo slitt tungt for å holde moralen oppe. Siden Marion stakk har han grublet litt for mye opp i treet sitt med gitaren sin og grublet på hvor det blei av a Marian, sier Klaus med sin hjertevarme latter.
– Så du leiter etter Marion?
–Han leter etter svar! sier Klaus, i Lille-John-karakteren.
– Når man har fått hjertet sitt knust er man berettiget til å være litt i gjørma, her må jeg få lov til å sitte litt…sier Gunnar, i skikkelsen til Robin Hood.
– Men det har gått sju år, mann!
– Ja, ja, men da får du ta sju år til da – det tar den tida det tar!
Mari Hauge Einbu spiller Marion og Hans Petter Nilsen er sheriffen, to sentrale roller i stykket.
–Den fæle sheriffen i skuespiller Hans-Petter Nilsens skikkelse, har også lyst på Marion og han har grufulle planer! sier Klaus og poserer foran plakaten.
Helt siden «Purpur og Gull» i 2004 da Bjarne Brøndbo hadde en stor musikal-rolle i stykket som var basert på Åge Aleksandersen sine låter, har Klaus lekt med tanken om at han også skulle få en sjanse på byens hovedscene.
Nå har det gått 13 år og drømmen har gått i oppfyllelse.
–Den gangen så tenkte jeg at hvis Bjarne kunne få det til, da skulle jammen meg jeg også klare det! forteller Klaus entusiastisk.
–Hvordan føles det å være med på dette da, Klaus?
– Det er helt fantastisk, det er som å være på en talentskole, bare at folk allerede er talenter og jeg for boltre meg med proffene!
–Her er alle heltene mine fra barndommen, og nå spiller vi sammen! Anne Krigsvoll, Frode Rasmussen. Nå står jeg sammen med dem i kulissene og skal på. Jeg er jo litt starstruck! Det er virkelig stas altså!
Hovedrolleinnehaver Gunnar har teaterutdannelsen sin fra Høgskolen i Trøndelag i Verdal (idag Nord Universitet) og har spilt i to oppsetninger tidligere ved Trøndelag Teater. I tillegg har han vært med i Rabarbrateateret på Bakklandet de siste to årene. Nå er han klar for Robin Hood. I trønderversjon.
– Det å ha en hovedrolle er masse ansvar, men når man har så flinke folk rundt seg så står de klar til å ta imot deg hvis du skulle ramle, det er så proft alt rundt.
– Nå var du politisk korrekt i svaren din , du er jo «the handsome hero» – du drar jo den fineste dama! Og så har du sånne toillinga rundt dæ som bare rølpe alt!
Klaus rullende latter overtar.
–Så hvem er egentlig Lille John og Robin i denne utgaven?
–Vi er brødre i ånden – Lille John går i døden for Robin. Han er bekymra for Robin, og er hans beste venn. Tøff og redd samtidig, forteller Klaus aka Lille John.
Gunnar aka Robin Hood avslutter intervjuet:
–For å sitere en kjent trønderlåt: » Dæm e verdens beste, ja det e itj nå tvil, og når æ tænke på dæ så så kjæm det fort et smil – for når vi e sammen ja da har vi det bra, for vi e verdens beste, beste, bestevenna!»
