Gråkallbanen i Trondheim har de mest fornøyde kundene i landet. De reisende med de noe tilårskomne trikkene gir banen en totalscore på 9,2 på en skala fra 1 til 10.
Tidligere har FINN.no og Flytoget til Gardermoen scoret bedre enn Gråkallbanen i de såkalte kundetilfredshetsmålingene.
Ved siste måling var begge passert. FINN.no fikk 8,5 i karakter, Flytoget 8,4. Sporveien i Oslo fikk til sammenligning 7,5.
Gledelig
Daglig leder i selskapet som i dag heter Boreal Bane AS, Eirik Rambech-Knoff, gleder seg over tallene Gråkallbanen har oppnådd. Når også trafikkveksten har en positiv utvikling, er det bare velstand. Trolig vil Gråkallbanen passere én million reisende i året om ett til to år.
I mars i år hadde banen all time high da nesten 99.000 reiste med trikken. Rambech-Knoff mener omleggingen til kvartersruter i 2005 var viktig. Da fikk de reisende et enklere forhold til ruteopplegget. Senere har antall passasjerer økt med 25 – 30 prosent. Det hører også med at det er investert om lag 100 millioner kroner i infrastrukturen de siste seks årene. Blant annet er standarden på holdeplassene økt betydelig, noe publikum vet å sette stor pris på.
Lojale kunder
Reisende med Gråkallbanen er så fornøyd med trikketilbudet at hele 94 prosent av de spurte sier at de vil opprettholde kundeforholdet til selskapet. Dette er faktisk en bitteliten nedgang i forhold til høsten 2014 da hele 97 prosent svarte det samme. Men uansett en score det kan bli vanskelig å toppe igjen.
Kundene er også svært fornøyde med at trikken kommer og går når den skal. Presise avganger er et viktig element for at kundene skal si seg tilfredse. De er også fornøyd med den mottakelse og service de blir møtt med når de går på trikken. Sjåførenes imøtekommenhet betyr mye for de reisende. Det samme gjør renholdet ombord i leddtrikkene som ble vedtatt innkjøpt av bystyret og levert i 1984.
Mulig utvidelse
Et utvidet trikkenett er diskutert over mange år i Trondheim, og utredninger om dette er gjennomført flere ganger. Rambech-Knoff ser for seg en forlengelse av sporet gjennom Midtbyen til Piren og etter hvert til Nyhavna. Veksten i antall arbeidsplasser har vært stor på Brattøra, og veksten vil fortsette når Nyhavna for alvor blir en del av Trondheim sentrum.
-Trikkespor frem til disse områdene vil bidra til å knytte bydelene tettere sammen. Men allerede nå kjører vi mange cruiseskips- og hurtigrutepassasjerer med buss fra Brattøra. Trikker med de samme oppgavene vil gi økt punktlighet og ikke minst bedre kapasitet.
Kommet for å bli
Trikken i Trondheim har en historie som strekker seg 116 år tilbake i tid. Selve gullalderen var rundt andre verdenskrig. Etter siste utvidelse til Fagerheim i 1958 var trikkenettet på sitt største, før nedturen begynte ti år senere med nedleggingen av Singsakertrikken.
Deretter ble nettet gradvis redusert, og diskusjonen om fullstendig avvikling raste. Den debatten er avsluttet. Gråkallbanen er en del av det samlede kollektivtilbudet i Trondheim, administrert av AtB og delvis finansiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune.
En utvidelse kommer litt i skyggen av strategien med valg av superbuss, eller metrobuss, som det nå kalles. Rambech-Knoff sier imidlertid at en utvidelse av trikkenettet uansett må diskuteres om ikke lenge. Moderne trikker har en kapasitet som en by i rask vekst trenger.
– Bybanen i Bergen viser at skinnegående sentrumstransport, fortrinnsvis på egne traseer, er langt å foretrekke når mange mennesker skal forflyttes på kort tid. Ved for eksempel konsertarrangement i Granåsen med 30.000 personer til stede, er det bare trikken som kan svelge unna folket på en god nok måte, sier han.