– Bare vent og se hva som skjer med sykehjemsdekningen. Behovet vil akkumulere seg voldsomt, det blir katastrofe. Men jeg vil ikke engang ymte frempå om at vi skal lage sykehjem i Trondheim. Ikke snakk om. Her råder en ideologisk tankegang som umuliggjør de løsningene som er helt nødvendige. Ingenting kommer til å skje med eldreomsorgen i Trondheim før folk blir rasende og sier: Dette finner vi oss ikke i! sier Underland, til Næringslivsavisa.
Han mener det kun er et tidsspørsmål før eldre i Trondheim stues inn på tomannsrom – i stor skala:
– Det kommer til å skjer her i Trondheim. De kommer til å være nødt å bruke dobbeltrom. Selv om vi har en forskrift om verdighet og det ene og det andre. Der står det at du helst ikke skal ha folk på dobbeltrom, men det er ikke lovfestet, så derfor kommer det til å skje.
Ingenting kommer til å skje med eldreomsorgen i Trondheim før folk blir rasende og sier: Dette finner vi oss ikke i!
Ifølge Underland er en av årsakene at Trondheim kommune, kvittet seg med bufferen de kunne hatt i form av private sykehjem for noen år tilbake:
– Av ideologiske årsaker terminerte Trondheim kommune avtalene de hadde med Norlandia og Atendo. På Ringvoll hadde man f. eks, 30 sykehjemsplasser. Et flott, splitter nytt sykehjem som fungerte som en buffer for St. Olavs. Sykehjemmene ble avviklet, selv om de var de beste, trivselsmessig både for pasienter og ansatte.
– Sannheten er at det offentliges evne til å omstille seg er så dårlig at når behovene vokser dem over hodet, så greier de ikke å gjøre noe. Trondheims problem er at det ikke tillates noen steder å bruke private. Det blir den store utfordringen når befolkningen kommer til å kreve store forandringer. I det øyeblikket du er prisgitt en leverandør, blir det aldri godt nok. Det skjer ingen utvikling, ifølge Underland.
Solgte for 210 millioner
Ole Andreas Underland satset en million kroner og startet sitt første helsefortak i 2000. Sju år etter solgte den Trondheims-baserte grunderen virksomheten for 210 millioner kroner.
– Ideen var ikke å tjene masse penger, drivkraften var å gjøre noe med problemene i offentlig sektor. Der har jeg jobbet i 18 år, så den vet jeg litt om. Jeg tar ikke utbytte og putter alle pengene inn i virksomheten, sier Undeland som i dag har bygget opp, eier og driver helsekonsernet Incita.
Her leveres sykehjemsdrift, rusbehandling, barnevern og kompetansehevende tiltak rettet mot arbeidsmarkedet.
I Trondheim driver Incita-gruppen selskapet Added Value, som leverer kurs og programmer med sikte på å få ledige ut i arbeid.
Underlands siste nyskapning befinner seg imidlertid på Hurdalssjøens bredd. Der har han nylig rigget opp landets første recoverysenter innen rus og psykiatri. Ved fullt belegg vil satsingen skape 60 arbeidsplasser.
Jeg tar ikke utbytte og putter alle pengene inn i virksomheten
Med fritt behandlingsvalg på trappene åpner det seg store kommersielle muligheter for aktører som Underlands Incita:
– Det er ikke tvil om at vi er inne i et spennende marked hvor det skjer en hel masse ting, og som Trondheim har et veldig sidrumpa i forhold til. Det må aldri bli slik at man ikke slipper til de som kan løse oppgavene, når man ikke makter det selv. Det er en absurditet!, sier Underland.
Skatteplanlegging
Men det er spesielt eldreomsorgen som gir helsegründeren blod på tann:
– I dag er det slik at en sykehjemsplass, som er det det høyeste omsorgsnivået en kommune har, koster 2500 kroner i døgnet. I dag kan det være et dobbeltrom. Du får dusje en gang i uka, i jula får du kanskje dusje annenhver uke. Og du må legge deg klokka 1700. Og kompetansen til de som jobber der er ofte så som så. Det koster deg altså 85 prosent av trygda di, og 80 prosent av kapitalinntektene dine. Så det er ikke gratis. Hvis du ikke har skatteplanlagt, så må du betale mye selv , sier Underland og peker på et sentralt problem:
Noe av det verste er at du har ingen mulighet til å oppgradere tilbudet. Det er så dårlig som det du får, og du kan ikke gjøre noe med det. Ingen av oss som sitter rundt bordet her vil vel akseptere det, på noen som helst måte?
– Noe av det verste er at du ikke har mulighet til å oppgradere tilbudet. Det er så dårlig som det du får, og du kan ikke gjøre noe med det. Ingen av oss som sitter rundt bordet her vil vel akseptetere det, på noen som helst måte? Illusjonen om at du får hjelp når du trenger det, sprekker. Jeg hører jo folk si det i denne byen, hva skal jeg gjøre når jeg blir gammel?
Problemet er at Trondheim kommune er for lite fleksibel og kundefokusert, ifølge Underland:
– I Trondheim skal vi gjøre alt selv, se på trygghetssentralen. Istedet for å gå ut og si: Hvor i verden lages den smarteste teknologiske løsningen for dette, så skal de bygge det selv, drive det selv og ta alle oppstartskostnadene selv. Og selvfølgelig gjøre alle feilene selv. Forøvrig er det et finsk selskap, Mavell, som er best i verden på trygghetssentraler. Vi har et tilsvarende problem innen vindkraft. Anleggene vi selv har bygd kommer aldri til å bli lønnsomme – selvfølgelig.
Må konkurrere
Han synes det er et paradoks at Trondheim kommune lar de store kapitalistene, som Koteng og Christensen ta hele jafs av byutviklingen for kommunen.
– Reguleringene skjer i samspill med kommunen. Vi har 50 års kompetanse på drift av sykehjem, og det er jo lagt til rette for offentlige/private modeller. Men det å slippe til private er fortsatt helt utenkelig.
– Så hva er det som skiller et privat sykehjem fra et offentlig drevet?
– Vi er mye bedre på kompetanse og kontinutet. Vi setter fokus på de som jobber hos oss. Hvis vi ikke ligger i øvre sjikt på tilfredshet fra brukere og medarbeidere så vil ikke vi bli valgt. Vi lever av å konkurrere med markedet hele tiden og det gjør noe med deg. Vi måler det meste. Gjennomføring av pasienttilfredshetsundersøkelser ligger i rammeavtalene vi har med det offentlige. Vi må ha fornøyde pasienter og oppdragsgivere, ellers har vi ikke kunder. Men hva skal du gjøre hvis du er misfornøyd i Trondheim? Hvor kan du få en plass? Du er helt prisgitt det kommunen sier er bra nok.
Vi må ha fornøyde pasienter og oppdragsgivere, ellers har vi ikke kunder. Men hva skal du gjøre hvis du er misfornøyd i Trondheim? Hvor kan du få en plass?
– Når kunden ikke får lov til å bestemme selv hva som er bra nok, så blir det aldri bra nok. Det sier seg selv.
Gullstandard
– Vi rigget et sykehjem på 30 dager og drev det regningssvarende etter 1, 5 mnd. Vår evne til å rigge opp er det som skiller oss fra offentlig virksomhet. Det er vi gode på. Men kommunen nekter å forholde seg til at det finnes flinke folk som er organisert gjennom et aksjeselskap, som jo er gullstandarden i Norge når det gjelder innsyn, åpenhet og ryddighet i forhold til økonomi. Når det gjelder helsetjenester, så er det fremstilt som om det utelukkende har med profitt å gjøre. Helsetjenester skal helst være driftet av noen med et ideelt formål, være kristen eller kommunal. Poenget er det samme som i all tjenesteproduksjon, det handler om kvaliteten på det du leverer. Hadde Trondheim kommune tatt i bruk feks Ringvoll så hadde de ikke hatt de problemene de har i dag, sier Underland.
– Andre aktører sier de driver non profit. Da sier jeg: Se på de byggene. Se på de lønningene. Kirkens Bymisjon hadde i 2007 bedre driftsresultat enn Aleris. De har konkurransedyktige lederlønninger og og sitter på eiendom for enorme verdier. Alt dreier seg om penger, det vet jo alle som har vært en tur i Roma og sett hva den katolske kirken har rasket til seg. Og de driver også mye bra. Poenget er at har du et helseproblem, da skal du ha hjelp. Og det er jo knekkende likegyldig om han som operer deg er muslim eller røyker Petterøes. Poenget er hva slags tjeneste du får.
Andre aktører sier de driver non profit. Da sier jeg: Se på de byggene. Se på de lønningene. Kirkens Bymisjon hadde 2007 bedre driftsresultat enn Aleris.
Legevakta er skrekkeksempelet
Ifølge Underland er det ikke mulig å drive mer inneffektivt enn Trondheim kommune.
– De får argumenteresom de vil. På et eller annet tidspunkt så vil behovet akumulere seg. Eldrebølgen er her allerede, og andelen eldre over 80 år er dramatisk økende. Sånn sett sitter vi veldig bra til, sier Underland som mener organiseringen av Legevakta er selve skrekkeksempelet:
– Se på hvordan Legevakta på St.Olav er organisert. Du har 10. 000 ansatte, 3000 av dem er leger. Så klarer de å organisere seg slik at du må stå timesvis i kø for å få lov til å trekke kølapp? Tenk deg de som hadde mulighet til å drive butikk med så mange kunder? Så greier du ikke å gjøre det lønnsomt! Dette handler kun om å være tafatt. Grunnen til at fastlegeordningen i Norge er en suksess og at det ikke er kø der, er at legene driver for egen regning og risiko. De driver som et aksjeselskap. De er produktive. Alle systemer som ikke tar innover seg hvem de er til for, mister før eller siden livets rett.
Der hadde lederen underslått 50 millioner kroner som han brukte på horer og sprit. Han hadde nettopp fått kongens fortjenestemedalje. Dette overrasker ingen, gjør det det vel ?
Sprit og hor
– Største fordelen med å bruke private er at du tar i bruk kapasiteten og kompetansen som private kan greie å stable på beina. Og som får det til på alle andre steder i samfunnet. Hadde den norske stat greid å få oljen opp av Nordsjøen hvis de skulle gjøre det selv? Nei, de hadde ikke det. De måtte samarbeide med superkapitalistiske oljeselskaper.
– Men her i Norge skal man helst ikke tjene penger og du bør være religiøs. Mulig det. Betanien i Bergen er et flott eksempel. Der hadde lederen underslått 50 millioner kroner som han brukte på horer og sprit. Han hadde nettopp fått kongens fortjenestemedalje.
– Dette overrasker ingen, gjør det vel?