Sammen Elisabeth Kahrs, arkitekt hos Byantikvaren og Mette Bye er vi på befaring i et av byens eldste og mest vernede boligområder, et område de har fulgt nøye med på utviklingen av siden jappetiden på 1980-tallet.

– Møllenberg er en av byens flotteste og mest verdifulle bydeler. Men å pålegge gårdeierne på Møllenberg vanlig vedlikehold er vanskelig. Til tross for at det finnes en lovparagraf. For å kunne gi pålegg må det være en alvorlig mangel på vedlikehold og fare for at kulturminneverdier skal gå ugjenkallelig tapt. Det er kun byggesakskontoret som kan gi slike pålegg. Men det er vanskelig for kommunen å gi eiere pålegg om å male og utføre mindre reparasjoner, slik fungerer ikke den loven, sier Kahrs.

– Hva kan byantikvaren gjøre?

– Vi har stor frihet i forhold til hvordan vi jobber, og det hender ofte at vi tar uformell kontakt med gårdeiere, for eksempel hvis vi får inn bekymringsmeldinger knyttet til mangel på vedlikehold, forteller Kahrs.

Særlig mangel på maling utvendig ser ut til å være noe som mange naboer har reagert på. Allikevel mener byantikvaren at det ikke nødvendigvis trenger å være det verste, til tross for at det kan se veldig ille ut.

– Noen steder ser det veldig slitent ut, men det har en patina. Da er det verre å male med feil maling enn å ikke male, sier byantikvaren.

– Men vi vil i nærmeste fremtid gå i en dialog med Byggesakskontoret om hvordan vi kan gripe dette an hvis dialog med gårdeierne ikke fører frem, understreker hun.

– Weidemannsveien 13 har bevart det meste av det originale fasadematerialet, og dette er svart bra, sier Bye.

Arkitekten kan tydelig se at det er gjort reparasjoner på huset, men er ikke helt overbevist om at den som har vært ansvarlig har fulgt verneplanen for området.

– Dette er et hus som har mange originale ting intakt, med original kledning, mange ornamenter og stor detaljrikdom, men vinduene er skiftet, og her starter problemene, sier Kahrs.

Hun peker på vinduene i første etasje hvor det er lagt på nytt vannbrett på båndet under vinduene (topp-bord, red.anm) og at det er store glipper mellom vindu og omramming (bordkledning, red.anm).

– Det har vært gjort reparasjoner her før, det ser du her, sier hun og peker på båndet rundt vinduene. Særlig på 80-tallet ble det gjort mye dårlig håndverk, uten at det har blitt rettet opp, forteller Kahrs.

Hun understreker at hun ikke kjenner historien til akkurat dette huset, men at de gjerne vil høre hva eieren sier.

– Vi ser at panelet er av ganske god kvalitet, og at veggen ikke er ødelagt, men det betyr ikke at det kan stå sånn til evig tid, sier hun.

– Da er det nok et større problemet for naboene at disse gårdene står uten det nødvendige malingsstrøket, legger byantikvaren til.

Stemmer ikke

Trondheim24 har vært i kontakt med eierne av bygården i Weidemannsveien 13, Walter Sundland. Han har forståelse for at naboer reagerer på manglende malingsstrøk, men er ikke enig i resten av kritikken.

– Hva tenker du å gjøre, og når blir det gjort?

– For sju-åtte år siden ble det skiftet skifertak på begge bygninger, nye vinduer har kommet på plass og nytt elektrisk anlegg er installert.

Han forteller videre at bakgården vil bli pusset opp i løpet av året.

–Her holder vi også for tiden på med innvendig oppussing av tre leiligheter.

Har du forståelse for at noen klager og oppfatter at manglende vedlikehold forslummer et nabolag?

– Jeg har forståelse for at naboer reagerer på det som tilsynelatende kan se ut som mangel på vedlikehold, særlig når du ser på den utvendige fasaden, her trengs det absolutt maling. Men det er ikke det som haster mest.

– Hvorfor har du ventet så lenge med å male utvendig?

– Det er mange årsaker til at vedlikeholdet ikke har kommet lenger, men vi er opptatt av å ta ting i riktig rekkefølge. Det er både malingsarbeid, snekkerjobb og behov for blikkenslagertjenester i slike gamle trehus.

Sundland reagerer på at enkelte naboer har klaget direkte til han som gårdeier.

– Jeg fikk en telefon i sommer fra en av naboene som skulle selge sin bygård, og som mente at jeg burde sørge for å få malt fasaden før visning, fordi det ville gi mest mulig inntjening til han selv. Det synes jeg rett og slett er frekt.

Er du kjent med at det finnes en verneplan for området?

– Ja, det gjør jeg, men jeg er ikke kjent med planen i detalj.

Han understreker at han synes det er viktig å ta vare på gamle trehus som har en historie.

– Jeg synes det er viktig å ta vare på husene her på Møllenberg og beholde dem i den originale standen, sier Sundland.

(Sundland ønsket ikke å svare på flere spørsmål etter dette. Til tross for gjentatte forsøk på videre dialog har Trondheim24 ikke fått Sundland i tale etter denne samtalen. Red.anm)

Kulturendring

Videre nedover Møllenberg fortsette praten om byens gamle hus og kulturvern. Og hyblifiseringen som har gjort sitt inntog i mange av gårdene.

– Altfor mange gårder har for høy utnyttelse, og dette svekker områdets helhet, og skaper dårligere bomiljø, sier Mette Bye.

Vi møter noen av beboerne som har bodd her i en årrekke.

Noen eier selv, andre leier. De er oppgitt over det de kaller en altfor stor utnyttelse av husene.

– Jeg skulle ønske flere gårdeiere kunne gitt litt mer tilbake til husene og sørget for oppussing, det handler jo ikke om at de ikke har råd så mye de tjener på leieinntekter, sier en nabo.

– Det er veldig trist at det blir sånn, sier en annen.

Bakkegata 5 er ett av de eldste husene på Møllenberg hvor fasader, vinduer, ormaneter og andre bygningsmessige detaljer fortsatt er intakt.

– Det som trengs er en kultur for å bevare, sier byantikvaren.

Nå ønsker hun å ta opp kampen mot ulovlig endring av fasader, feil oppsatte rømningsveier. Og mangel på vedlikehold som i verste fall kan få alvorlige konsekvenser for disse husenes historiske og kulturelle verdi.

– Juridisk vern handler om at det finnes en plan for bevaring, dette må alle huseiere forholde seg til, enten de selv bor i huset de eier eller ikke, sier Bye.

Både hun og kollega Elisabeth Kahrs er positive til at det nå er planlegges oppstart av en ny velforening på Møllenberg.

– Vi håper det vil bidra til at flere får øynene opp for Møllenberg som boligområde, og at det blir lettere å søke om hjelp til restaurering, det finnes flere ordninger, sier Kahrs.

– Ønsker de råd til vedlikehold og bevaring er det bare å ta kontakt med oss, avslutter Kahrs og Bye.